Diktlesing i mai: Stein Mehren: Nattmaskin

Jeg har tilbragt en uke på hytta i fjellbygda i forbindelse med 17. mai og pinse. Og da jeg ikke hadde funnet en aktuell diktsamling til Artemisias utfordring, ble det leting i hyllene på hytta. Og der fant jeg blant andre bøker denne diktsamlingen, Nattmaskin, av Stein Mehren. Og den passet til utfordringen, som lød slik: Les en samling av en prisbelønt forfatter. For priser har Mehren fått, bare se her: (Wikipedia).

• 1963 Mads Wiel Nygaards legat
• 1963 Kritikerprisen for Mot en verden av lys
• 1966 Kulturrådets bokpris
• 1966 Dagbladets lyrikkpris
• 1967 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Tids Alder
• 1969 Kulturrådets bokpris
• 1971 Doblougprisen
• 1971 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Aurora det niende mørke
• 1973 Aschehougprisen
• 1975 Riksmålsforbundets litteraturpris
• 1978 Fritt Ord-prisen
• 1978 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Det trettende stjerneblidet
• 1981 Gyldendals legat
• 1984 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Timenes time
• 1987 Det Norske Akademis Pris
• 1987 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Den usynlige regnbuen
• 1993 Anders Jahres kulturpris
• 1993 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Nattsol
• 2004 Gyldendalprisen
• 2005 Nominert til Nordisk råds litteraturpris for Imperiet lukker seg
• 2014 Triztan Vindtorn poesipris^[5]

Her finner vi lange og korte dikt, med ulike tema.
Det første diktet jeg trekker fram er et av de siste dikta i samlinga, som sier mye om hva dikt kan bety. For i samlinga skriver Mehren flere ganger om ord og den makta som ligger i ordet. Og dikt består av ord, sammensatt slik at det får den betydningen det skal ha for nettopp dette diktet.

Poetikk
Du vet ikke hva et dikt er, før
du har hørt det, for et dikt er et dikt
når du med en gang kjenner deg igjen i det
og samtidig vet, dette har jeg aldri lest før
Det finnes ingen regler for gode dikt
utover den orden hvert dikt setter seg selv
Et dikt er en tilstand i språket
der hvert ord er stemt til akkurat dette
diktet, Uovervinnelig, ikke usårlig
Evig, ikke udødelig

Her er dikt om gutteværelset, om mobiltelefonen, om gamle steder som vekker minner, om vemod, smerte og sorg. Nedstemte dikt om høst og avskjed. Men også positive dikt om vår, sommerlys og kjærlighet. Mehren har et stort mangfold, noe faller jeg for, andre er ikke så interessante. (Smak og behag.....)

Vårlys
En gressgrønn sol, en
regnbue av irret kobber
smeltet inn i åser og marker
Det er umulig å beskrive lyset
om våren. Vi er en del av det
Vi kan lukke øynene og ligge
nakne i mørket og lyse

Det jeg vet

Det jeg på forhånd ikke vet

Det er ikke sikkert du skal fortelle meg det

Det er ikke alt vi behøver å vite

Vi har ikke tid tilåp høre alt

Fortell meg det jeg vet. Fortell det om igjen

Fortell meg det jeg har glemt

En fin anledning til å lese dikt av Mehren igjen. Det anbefales til flere. (Stein Mehren døde i 2017.)
Denne samlingen ble utgitt på Aschehoug i 1998.