Knut Hamsun: Victoria. Romanen og filmen. (Bokhyllelesing mai )

I mai har vi lest boka som filmen er bygd på. Her var det mye å ta av! Tenkte først på de gamle klassikeren fra ungdomstida, Øst for Eden av John Steinbeck, Farvel til våpnene av Ernest Hemingway, Katt på hett blikktak av Tennese Williams osv... Men så kom jeg på at det er da laget norske filmer bygd på norske romaner også. Og da var jeg innom bøkene til Tarjei Vesaas, der fleire er filmatisert, men endte opp med Hamsun og Victoria.

Jeg har skrevet om filmen tidligere, da jeg så den på Norgespremieren i 2013, i Bodø.

Da skrev jeg dette:
Victoria, den barnslige og litt lunefulle godseierdatteren, spilt av Iben Akerlie, forelsker seg i møllersønnen Johannes, spilt av Jacob Oftebro.
Johannes  og Victoria leker sammen som små, men klasseforskjellen fører til at de senere bare treffes sporadisk. Etter hvert drar Johannes ut i verden og opparbeider seg anerkjennelse som forfatter. Han omgås en gjeng bohemer som diskuterer kunst og litteratur, og han er høyt beundret i disse kretsene. Men han er likevel ikke akseptert som annet enn møllersønnen i hjembygda. Godseieren drikker mye, gambler og står på falittens rand, han må få inn friske midler. Da er Otto, en intetsigende rik løytnant en aktuell redningsmann, og Victoria presses til å forlove seg og senere gifte seg med han. Hun godtar dette med stor sorg, da kjærligheten til Johannes er størst.
Skuespillet i filmen ble for meg stort sett ekte og riktig.  Iben Akerlie og Jakob Oftebro spiller slik at du tror på kjærligheten deres. De må for all del ikke vise sin kjærlighet utad, men når de møtes ser vi det sitre og bevre mellom dem. De kjemper for å ikke gi etter for begjær og sterke følelser. Og når adskillelse og sorg overtar, ser vi skuffelsen og bitterheten. Særlig er Oftebro glimrende her syns jeg. Iben Akerlie er yndig og sensuell, og spiller ut den naive, unge Victora med overbevisning. 

Miljøet passer godt inn, nydelige bilder av skog og natur er gode kulisser for følesene til Victoria og Johannes. Ikke minst er scenen der de to er små, og Johannes bærer Victoria rundt i skogen, alldeles nydelig.

Så over til boka. Har lest den mange ganger, så dette ble en fin repetisjon i solvarmen ute.

I boka kommer alle de små detaljene fram, de vi må tenke oss i filmen. Allerede i første kapitel leser vi om Johannes sine drømmer om Victoria, de er begge barn enda. Han skal kjøpe en øy, der han skal herske. Og Victoria skal kaste seg i støvet for han og trygle om å få være der, som hans slavinne. Han har allerede sterke følelser for henne da. Senere, etter mange år i studier og lære, er han tilbake. Han skriver dikt til henne, men det vet hun ikke.  "Hun skulle bare vite at det var til henne og ingen annen han hadde skrevet dikt, allesammen, endog det til natten, endog det til myrånden. Hun skulle aldri få vite det." 

Ja dette er virkelig en kjærlighetshistorie som gløder. To unge mennesker som ikke kan få hverandre, og dermed skaper problemer for hverandre. Hamsun skriver nydelig om kærlighet:

" Ja hva er kjærligheten? En vind som susre i rosene, nei en gul morild i blodet. Kjærligheten var en helvedeshet musikk som får selv oldingers hjerter til  danse. Den var som margeritten som åpner seg på vid vegg mot nattens komme, og den var som anemonen som lukker seg for et åndepust og dør ved berøring."

" O, kjærligheten den er en sommernatt med stjerner på himmelen og duft på jorden. Men hvorfor får den ynglingen til å gå skjulte veier og hvorfor får den oldingen til å stå på tærne i sitt ensomme kammer? Akk, kjærligheten den gjør menneskeheten til en sopphave, en frodig og uforskammet have hvori står hemmelighetsfull og frekk sopp."

Boka avsluttes med brevet Victoria skriver til Johannes når hun ligger på dødsleiet. Et nydelig kjærlighetsbudskap, så lyrisk og vakkert at det er en fryd. Det var en glede å lese denne lille vakre romanen om igjen, og med filmens nydelige bilder i minne har jeg kost meg med Victoria enda en gang. 

Knut Hamsun. Victoria

Utgitt første gang 1898

Denne utgave 2009

102 sider

Egen bokhylle