lørdag 16. juni 2018

Patricia Wilson: Øyas hemmelighet (Roman)




Romanen handler om Angie, som bor i London. Hun er forlovet med Nick, og de planlegger bryllup i nær framtid. Angies mor vokste opp på Kreta, og nå ønsker Angie å endelig bli kjent med noen av slektningene der, ved å invitere dem i bryllupet. Men moren ønsker ikke 
at hun  gjør det, hun vil heller ikke snakke om familien eller fortida si. Dette plager Angie, og hun drar til Kreta for å komme i kontakt med sine besteforeldre. Her møter hun et folk som har opplevd grusomme saker under andre verdenskrig, der hele landsbyer ble utryddet av nazistenes styrker. Dette med bakgrunn i uenigheter mellom de ulike motstandsbevegelsene.  

Bitre hemmeligheter har splittet familiene, noe som mer eller mindre har ødelagt to generasjoner. Møtet med besteforeldrene og de to onklene blir gripende og avgjørende for Angie, som føler at hun til nå har vært svært egoistisk og lite engasjert i verden rundt seg. Bestemoren ønsker nå at Angie skal skrive ned historien om det som skjedde. Dette er reelle historier fra de eldste kvinnene på øya Amira. 

En bok som ble mer enn en lettvint solsengroman. Forfatteren er engelsk, men etter å ha planlagt å bosatte seg på Rhodos, oppdaget hun den lille byen Amira på Kreta, og bosatte seg der. Hun har satt seg godt inn i krigshistorien til de greske øyene, noe som gjør denne romanen interessant utover å være en vakker kjærlighetshistorie. Forfatteren har et eget etterord der hun redegjør for bakgrunnshistorien. Jeg blir ofte forskrekket over hvor lite jeg vet om det som skjedde rundt om i verden under krigen. Mine historiebøker fra skoledagene fortalte lite fra det som skjedde i resten av Europa, særlig fra sydeuropeiske land. Noe fikk jeg med meg gjennom Kanonene på Navarone skrevet av Alistarir MacLean, og filmatisert i 1961, men det er stort sett alt.

Cappelen Damm
2018
447 sider
Oversatt avSolveig MoenRusten
Bokmål.
Pocketutgave.
Leseeksemplar

3 kommentarer:

  1. Denne har jeg også på vent. Vurderte å ta den med til Berlin, men konkluderte med at jeg ikke ville lese om Hellas her. Passer bedre hjemme eller på en sydenferie.. Bra du likte den.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i at i Berlin leser en ikke om Hellas. Nok å gripe fatt i der. En flott by, som jeg ser du får med deg mye av.

      Slett
    2. Ja, har lest en slags bio om Leonard Cohen nå. (biosirkel) hvor mesteparten er fra Hydra.. rart nok det, men han var jo også i Berlin og laget sanger om det- First we take Manhattan and then we take Berlin, feks.. er jo innafor det.

      Jo da, får med meg litt, planlegger, men må ha slakke også.. Kanskje får jeg med meg mer da, med slakke innimellom, istedet for å prøve å få meg meg "alt". Var på Kollowich-museum i dag.

      Slett