"En søndag kveld i april forsøker Glenn Johansen å henge seg selv i et rør i garasjen.
Han har etter nøye overveielser kommet frem til at livet ikke lenger er verdt å leve.
Men dessverre for Glenn knekker røret, og han ender opp på det harde betonggulvet ved siden av sin slitne Toyota Avensis. Hva nå?"
Glenn er nylig skilt fra Anita. De er barnløse, og hun har funnet en annen mann. Anita
elsket lunsjer, ferier, 17.mai og grillfester. Ingenting av dette er noe for Glenn, som liker å
være i ro, og helst lese bøker om krigen. Høyest står Ørneredet og Kanonene på Navarone,
som han leser om og om igjen. Disse heltene kan han leve seg inn i. De holdt sammen i tykt
og tynt.
På jobben, som mellomleder i en mellomstor industribedrift, finner han seg heller ikke til rette.
Kollegene avanserer, han forblir der han har vært. Samtalene deres dreier seg ting Glenn ikke bryr seg om, båtferier, reker og pils på Sørlandet. Han vil heler snakke om krigen og litteraturen om nazistenes herjinger. Og naboen Nilsen dukker opp på de minst beleilige tider, og blir bare til irritasjon. Han påpeker alle mangler ved hus, bil og garasje. Noe Glenn ikke bryr seg om å gjøre noe med.
Handlingen er lagt til ukedagene en uke, og mandag morgen spekulerer Glenn fremdeles på
hvilken måte han kan gjennomføre det planlagt sjølmordet på.
Han står en kveld foran vinduet der han ser sitt eget speilbilde, og ser en sørgelig figur:
"Kanskje ville og major Reisman og Smith og Schaffer og Steven Gerrard tenkt om seg selv om de så speilbildet sitt i et vindu etter at krigen og karreieren var over? Kanskje de også ville tenke at de var sørgelige figurer? For når man ikke lenger trenger å være med og har blitt fri, hvordan skal en da greie å holde ut selv?"
Den personen han liker best på jobben er Randi, og nettopp denne dagen inviterer hun ham hjem til middag. Men Randis mann har også invitert en dame, en stille, beskjeden dame fra Løten. På Løten finnes et krigsminnemerke, og dette kan jo bli et bra samtalemne.
I løpet av en uke må han tenke over livet sitt, og innser at han likevel kanskje har noe ugjort og at det er verdt å leve.
Jeg har lest lignende bøker før. og tenkte først at nå er det nok. Men boka er skrevet så humoristisk, og filosofisk at det var en fryd å lese. En treffende liten roman om en mann som leter etter meningen med livet.
Tiden Norsk Forlag
2018
120 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Likte denne boken godt! Til å begynne med kunne den kanskje minne litt om "En mann ved navn Ove" men egentlig var den ikke så lik. Jeg syntes i grunnen at denne var bedre.
SvarSlettHar lest flere som liker denne nå. Likte Arr og Ove, så kan hende skal denne leses også når det lir utpå. Så lenge den er morsom, så..
SvarSlett