Anne Helene Guddal: Nøkkerosene (Roman)

I denne boka har Guddal skrevet om psykiske lidelser. Det er ikke et lett tema og skrive om, en stor utfordring for en som kjenner vanskene på livet. Det er kanskje derfor Guddal ikke velger å trekke fram de psykiske utfordringene til jeg-personen i boka, til tross for at de likevel er overalt i livet hennes.

Jeg-personen har hatt et opphold på en psykiatrisk institusjon, og er nettopp kommet hjem. Hun skal flytte ut av leiligheten og hjem til sin mor. Nå kommer tilbakeføringstida mot "normalt" liv. Men dette viser seg å ikke være enkelt.da utfordringene står i kø.  Foreldrene ønsker å støtte henne, hun ønsker å få støtte, men i praksis fungerer det ikke. Hun har mange tanker og refleksjoner over livet. Livet som omslutter henne nå, men også til hendelser i barndommen, over rasismen i Tatt av vinden, over liljeføtter hos småbarn i Japan, over skjell, steiner og snirklete sneglehus. Og hun er opptatt av Dostojevskij kjellermenneske. 

Tittelen på boka viser til en hendelse da jeg-personen ble advart av moren om å ikke svømme ut til de vakre nøkkerosene, da de vil trekke svømmeren ned til bunnen En hendelse som for alltid ble sittende i henne. 
Hun reflekterer over ensomheten og det å være fri:

"Nå er bare ensomheten igjen, og den kan ikke lenger omgjøres til noe annet, ei heller et filosofisk prosjekt; den ugjennomtrengelige, grenseløst tålmodige ensomheten." 

"Praktiske mennesker er som oftest selvstendige. Selvstendige mennesker er frie . Men jeg er usikker på om frie mennesker nødvendigvis har mindre angst"

Guddal skriver med et direkte språk, men med mange undertoner. Jeg-personens frykt for endringer, men samtidig med viljen til å komme videre, er godt beskrevet. Her er små essays fra hverdag før og etter sammenbruddet satt sammen til en fortelling, som er både gripende, trist og vakker. Ikke lett å lese slike romaner, da de krever mye innsikt og ettertanke.

Kolon forlag
2018
96 sider
Bokmål
Lest som eBokBib