Jeg hadde ekstra god tid i dag etter øyekontroll i byen, og jeg måtte vente på kystekspressen. Så jeg gikk på biblioteket. Der kom jeg over denne boka, som jeg ble sittende å lese, og tok notater fra.. Alf Skjeseth har samlet masse tråder og gjort mye research, noe som er blitt til en en grundig presentasjon av det norske eksilmiljøet i Stockholm under krigen.
Da okkupasjonen av Norge kom, hadde svenskene avgjort at de skulle være nøytrale. Dette gjorde forholdet mellom de to landa komplisert. Mange mente at Sverige sviktet og var pestbefengt av Tyskland. Det var lite utbredt nazisme der, men uten tvil hadde Sverige et godt forhold til Tyskland. Flere nøytralitetsbrudd skjedde, ikke minst via jernbane, som fraktet soldater og forsyninger fra Sverige til Norge. Statsminister Per Albin Hansson uttalte direkte at de måtte tenke på seg sjøl.
Til å begynne med flyktet nordmenn over til Sverieg for å kjempe mot fienden derifra. Særlig var det unge menn som ønsket å gjøre motstand mot tyskerne. Senere kom både kvinner og barn. Ca 1200 jøder overlevde ved å flykte til Sverige. Tall viser at det i 1945 var mellom 42- og 43000 norske flyktninger i Sverige. "En skipbrudden flokk som aldri er glad", ble det sagt.
Militære, spioner og politiske flyktninger oppholdt seg i Stockholm. Byen ble blant anna kalt spionbyen, eller Nordens Casablanca. Vi kjenner vel historien til dobbeltagenten Sonja Wigert. Det ble opprette egen statsadministrasjon med over 1000 ansatte, og kjente politikere som Trygve Lie, Willy Brandt, Martin Tranmæl og motstandsfolk som Max Manus og Gunnar Sønsteby oppholdt seg i perioder her.(Sistnevnte kritiserte uforsiktigheten og den mangelfulle forståelsen av sikkerhet i krigstid).
Kunstnere dannet egen kulturkoloni, og vi leser blant mange om Helge Krog, Inger Hagerup, Jens Bjørneboe, Robert Levin og Jacob Weideman. Her var pressekontor og polititropper.
I 1945 lå det stort press på Sverige fra norsk og alliert side om å gå inn i krigen
Det sier seg sjøl at boka ble hurtiglest, så jeg er ganske overfladisk i omtalen. Men dette er en virkelig interressant bok som setter på plass en del spekulasjoner om forholdet mellom nabolanda - to fløyer med ulike oppfatninger og holdninger under krigen. Et fint tilskudd til krigshistorien.
Spartacus
2018
251 sider
Bokmål
Lest på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar