KimThúy: Ru (Selvbiografisk roman fra Vietnam)

Omtale fra forlaget
"Ru betyr .vuggesang. eller .å vugge. på vietnamesisk, i tillegg til .bekk. på fransk. I denne selvbiografiske romanen forteller forfatteren oss om flukten i båt over Sinaibukten, tiden i flyktningleiren i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen, samt mamma rollens gleder og sjelekvaler. Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer, som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende."

Kim Thúyer ble født i Saigon i 1968. Hun flyktet fra Vietnam sammen med foreldrene da hun var lita jente. De slo seg ned i Montreal i Canada, der hun har studert jus og lingvistikk. Denne romanen er hennes første, og hun har fått flere priser for den. Min datter anbefalte meg å lese den, noe jeg er veldig glad for. En stillferdig liten perle av en bok.

Boken er bygd opp av korte små øyeblikksbilder som forteller historien hennes fra barndommen til nåtid. Disse små historiene er ikke kronologisk, heller skrevet spontant etter hvert som hun har tenkt tilbake på livet sitt. En spennende måte å skrive på.
Å være båtflyktning fra et land i krig har selvfølgelig preget forfatteren. Her er mye smerte, angst, fortvilelse og sakn. Hun forteller om forholdene på båten de flykter med, som var elendige. Hun husker ar hun var stiv av angst. 
"Vi var som fastfrosset, fanget mellom skuldrene til én, bena til en annen og angsten hos dem alle. Vi var lammet."
Hun husker ei lita jente som glir på dekket, faller overbord og blir borte. Husker nettene i flyktningeleiren i Malaysia, der de som overlevede båtreisen blir samlet. Her spiser de råtten fisk, mens moren, som har ambisjoner om en framtid, underviser i engelsk.
Hun forteller om de amerikanske soldatene, som kjøper is i blokker for å kjøle seg ned etter å ha svette i redsel i ukesvis i Vietnnams jungel. De trenget den kjølige luften for å slippe unna frykten for en liten stund, frykten for at en håndgranat skjulte seg i hendene på hvert eneste barn som kom for å kjenne på hårent på armene dres.
Men her er det også glede over å ha kommet seg i sikkerhet, og å kunne leve et nytt liv i eksil. 

Som sagt, en stillferdig bok uten store ord, likevel en mektig fortellestemme fra et fjernt og fremmed land. En liten perle jeg anbefaler flere å lese.

Perleblekk forlag
2011
150 sider
Oversatt av Heidi Grinde
Lånt på biblioteket