Fra bokas bakside:
En rystende bok som kaster helt nytt lys over en sentral del av norsk krigshistorie. Berlin, 1941. Høyt oppe i naziregimet er juristen Helmuth James von Moltke del av en tysk gruppe som aktivt motarbeider Hitler. Da han får informasjon om hvilken skjebne som venter jødene, setter han i gang et livsfarlig dobbeltspill. Samtidig, i Norge, har den norske motstandsbevegelsen klart å bygge opp et slagkraftig apparat. Men hva får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra Norge? 773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene. I Hva visste hjemmefronten? blir denne fortellingen for første gang kritisk undersøkt. Marte Michelet legger fram nye funn og dokumenter som avdekker en helt annen historie. Hun avslører unnvikelsene i den norske motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon.
Det er vanskelig å skrive noe mer om bokas innhold. Jeg kan bare si at dette var tøffe saker å lese, og vondt å rippe opp i de grusomme skjebnene jødene har opplevd. Her i landet og særlig i de fleste andre land i Europs under andre verdenskrig. Jeg syns det er viktig å få fram alle synspunkter i en etterkrigshistorie. Og det er kanskje nettopp etter så mange år at de få gjenlevende kan fortelle sannheten. Det er lett å forstå at uten skriftlige dokumentasjoner i krigstid, kan mye som skjer bli omformet eller glemt, bevisst eller ubevisst. Marte Michelet har jobbet godt med dette stoffet, ære være henne for det. En viktig bok som bør støtte historieundervisningen i skolen.
Gyldendal
2018
347 sider + notater
Bokmål
Lånt på biblioteket
Gyldendal
2018
347 sider + notater
Bokmål
Lånt på biblioteket
Eg har ikkje lese boka, men ein del av lesarinnlegga om den.
SvarSlettForfattaren får ganske mykje motbør ser eg.
Men slik er det vel når dei fleste sannheitsvitna forlengst er borte.
Eg bryr meg lite om kritikken i slike saker. Eg tykjer ho er modig som står opp og fortel om dette. Mykje vart skjult i sigersrusen, ilkje alt var like bra.
SvarSlettFlott omtale Åslaug, og jeg ser at vi satt igjen med de samme følelsene under og etter endt lesning. Ikke alltid like lett å være stolt og norsk, men sånn er livet. Sterk lesning er dette, og all honnør til Michelet som formidler denne viktige detaljen i historien.
SvarSlett