Rune Christiansen: Fanny og mysteriet i den sørgende skogen (Roman)

På litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger overvar jeg en samtale mellom Rune Chrisensen og Niels Fredrik Dahl, der det ble snakket om å miste en nær person. Jeg fikk derfor lyst til å lese denne boka av Christensen, og endelig var den klar fra biblioteket.

Romanen  åpner med døden. Fanny, 17 år gammel, har mistet foreldrene i en bilulykke. Hvordan orker hun å klare seg aleneFor trass i sin unge alder får hun bo alene i barndomshjemmet. Hun går på skole, med lang reisevei, hun lager mat, vasker hus, reparerer takrenner og hogger ved. Sorgen etter foreldrene blir en del av alt det hverdagslige. Hun velger å ikke tenke på dem, ikke tenke bakover eller framover. Bare leve. Her og nå. Fanny lever i pakt med naturen, og har mange fantasiser og drømmer, der natur er integrert. Og sjøl om hun ikke vil tenke på foreldrene og ulykken, er døden ofte en del av fantasiene hennes. Og hun skader seg til blods med en spiker. 

På lørdagene oppsøker hun kirken, der hun kan prate med presten Alm. Om han er opplagt til det. For han er tungsindig og sliter med finne fram i evangeliene. Fanny tenker at han er en person som blander sorger og bedrag.

Og en dag kommer en kvinne syklende forbi, en som er pratsom og som Fanny kan kommunisere med. Hun føler at det er en nærhet mellom dem. "De har samme sinnelag, det både tenksomme og et umiddelbare lynnet".

Dette er en trist roman om en ung, ensom jente som innerst inne sørger, men som skyver følelsene sin bort som en slags overlevelsesstrategi. Men om natta kommer de til uttrykk gjennom drømmer, og i skogen gjennom syner og fantasier. Hun søker ubevisst etter lys og liv. Derfor er det også en roman med håp:

"I søvnen puster hun på en glo, og gloen vokste, den este, den levde, den flammet med sirlige bluss."

Forlaget Oktober
2017
213 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket