Fra forlaget: En kort stund har hun vært i verden med dens begjær, lengsel og frykt. Helt til en ukjent velger å ta livet hennes. Men barna finnes, de som en gang var hennes, Valle og Solveig, de som ble tatt hånd om av myndighetene og plassert et sted på Sverigekartet. Foreldrene hennes, Raksha og Ivan, finnes fortsatt, der de flakker gjennom Stockholm i de dødes tapte verden. Og dødsøyeblikket, det tar aldri slutt.
I denne romanen er det en død kvinnes stemme vi hører. Hun er blitt brutalt drept, men henger på en måte igjen på jorda etter sin død. Hun opplever livet etter sin død, både den gusomme handlingen å bli drept, men etter hvert også hva som skjer med menneskene hun var nærmest og deres livsløp etterpå.
Kvinnen, som heter Kristine, var prostituert og narkoman. Da hun var lita jente mistet hun lillebroren, som druknet da hun skulle passe på han. Dette setter varige spor. Hun tenker at dop kom fra høyere makter som erstatning fra lillebroren, og ble tidlig avhengig. Hun har født to barn, en gutt som ble tatt fra henne i treårsalderen, og en datter som hun frivillig overlot til andre ved fødselen. Den dagen en mann tar henne med til skogen, vet hun at hun skal dø. Hun flykter ikke. Hun er allerede dømt, og sier at han kan gjøre hva han vil med henne.
"Han tok fram kniven. Nå er tiden kommet, sa han, med samme myke stemme som de på barnevernskontoret brukte da de skulle tvinge meg til å gi bort barnet mitt, da de til slutt ba meg om nøklene til leiligheten vår ved Sockenplan."
Kristines stemme forteller oss om et menneske som har vært utsatt for mange overgrep. Å bli frattat sønnen er vondt og vanskelig, og da hun blir gravid igjen, vet hun at hun må være sterk og gi fra seg barnet. Hun er ikke sterk nok til å oppgi dop, men sterk nok til å gi slipp på barnet for å gi henne et bedre liv.
Dette er en grusomt sterk roman, som det ikke går an å bli berørt av. Jeg har lest at Sara Stridsberg skrev romanen som en protest mot samtidas krimlitteratur, krimfilmer og krimserier, der det
nesten alltid er døde kvinner. Det er ofte kvinner som ikke kommer seg videre, som ikke kan forsvare seg, utsatte på et eller anna vis. En krimindustri som bruker døde kvinner. Og morderen framstilles som hyperintelligent, hyperinterssant, matematisk interessert. Hun sier også at det er en hårfin forskjell mellom nyheter og underholdning. Seeren/leseren sitter trygt beskyttet i lyset, mens utenfor er alle de utsatte menneskene som befinner seg i mørket. (Viser til Bokmagasinet i Klassekampen 2.2.2019)
De uhyggelige detaljene i drapsøyeblikket overgår de verste thrillere. En dyster, intenst mørk roman på mange måter, men likevel en roman med håp.
Aschehoug
2019
301 sider
Oversatt av Monica Aasåprong
Bokmål
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar