Rune Salvesen vil ta livet av postkortbiletet av Norge i sin nye roman "Resten av dagene vil drukne i fjorden". For de idylliske og vakre bildene viser ikke hele bildet av landet som blir framhevet som det beste landet å bo i. Det finnes dem som har det så ille at de vil hoppa frå Bybrua.
"– Eg er så lei av biletet som blir teikna av Norge i utlandet. Av at me har det beste av det meste, av postkortbiletet av fjord og fjell. For sanninga er at både utdanningssystem og helsevesenet er middelmådig, sjølv om det er gratis. Og midt i all idyllen finst det folk som har det vondt, seier Rune Salvesen.– Og det stemmer nok. Men sjølv om Norge er ein fantastisk stad å veksa opp og leva, betyr ikkje det nødvendigvis at alle som bur her har det godt. Folk har det vondt også i verdas beste land. Og med 22. juli brast noko av glansbiletet, svarer Salvesen."
I romanen møter vi Vilde Strand på femten år. Hun bor sammen med sin svært syke mor, som bare ligger på sofaen, er eller mindre bevisst. Hun har ikke snakket på lenge, hun ligger som en strandet hval. Hun har langtkommet Huntingtons sykdom. Faren er død, den eneste Vilde har er morfar. Han ønsker at moren skal legges inn i en institusjon, og at Vilde skal flytte til han. Vilde er redd for at hun har arvet morens genetiske sykdom, og er presset mellom den ødeggende redselen for dette og ansvaret for moren. Morfaren har skrevet bøker, da han var ung. Men mormor fikk den alvorlige sykdommen, og han sluttet å skrive. Vilde og morfar lever på minner om det mor og mormor en gang var. Hun vil høre er om mormorens sykdom, men han vegrer seg. Det har skjedd noe mellom de to, og mellom han og moren hennes. Et svik, et eller annet sted.
Hun har møtt den to år eldre Stig, og forelsket seg i han. Han skal til Utøya sammen med en kamerat, men ombestemmer seg og blir heller sammen med Vilde. Det er sommeren 2011, og på Utøya skjer det grusomme massdrapet. Stigs kamerat og flere venner dør. Stig sliter med dårlig samvittighet for at han ikke ble med, kanskje han kunne ha reddet kameraten? Han trekker seg unna, blir fjern.
Det handler om å vokse opp under svært vanskelige forhold der ansvaret blir alt for tidlig lagt på unge skuldre.
Vinteren 2012 står Vilde på bybroa i Stavanger og vurderer å hoppe. Hun tenker at hun ikke dør av fallet, heller ikke nødvendigvis av krasjet mot vannet. "Selvmordet dreper deg ikke like mye som livet du flykter fra, dreper deg, dag for dag."
Dette ble en virkelig dyster og nedtrykkende roman. Ikke mange lyspunkter her.
Cappelen Damm
2018
234 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket
Flott skildring av boken Åslaug, en roman det ser ut til at en bør være i et stødig humør for å lese.
SvarSlett