Da Turid en dag ringer han, og det kommer fram at hun angrer på at hun gikk, får Arvid bekreftet at han er ferdig med forholdet, men ensomheten blir bare sterkere etterpå. Han er rastløs, kjører rundt i byen i den ganle Mazdaen og sover ofte i bilen på forlatte steder. Han oppsøker ensomheten, men samtidig er det minner fra fortida han lever på. Forholdet til de tre døtrene endres, han vil så gjerne være i livet deres.
Den eldste, Vigdis, står han kanskje nærmest, De har et far/datterforhold på godt og ondt. Hun ser faren, ensomheten og problemen hans, men kan ikke være en støtte for ham. Boka hopper fire år fram i siste delen, og forholdet mellom de to er en viktig del her.
Bilturer i Oslos gater og ut av byen er detaljert beskrevet, det blir rene geografistudier. I perioder ble det litt for stillestående og kjedelig, etter min smak, men helhetsbildet av boka er likevel svært bra. Petterson har en stillfarende og billedrik fortellermåte, og den ensomme og flyktende Arvid blir levende og nær.
Forfatteren og Arvid er nok sterkt beslektet. Petterson mistet fire familiemedlemmer i Scandinavian Star-ulykka i 1990.
tine og sikkert mange andre har lest boka.
Forlaget Oktober
2018
294 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket
Forlaget Oktober
2018
294 sider
Bokmål
Lånt på biblioteket
Det er sikkert mange menn i hans situasjon :) Takk for lenke Åslaug, det ser ut som jeg likte romanen hakket bedre enn deg. God 1 mai!
SvarSlett