Denne romanen handler om kjærlighetssorg, noe som er tøft å komme seg igjennom - særlig når du er ung.
Den unge jenta er blitt sviktet av kjæresten, og føler at hjertet er knust. Hun reiser hjem til farmoren, i det blå huset, der hun har bodd siden hun var seks år. Farmor har melk som har gått ut på dato for fire uker siden. Her har hun ofte ventet på pappa, som bare kommer innom når det passer for han. Da kjører de på bilturer, med Pink Floyd på full guff fra en gammel CD. Hos farmor er ikke forholdene helt på stell, men hvor skal hun dra?
Hun har tatt med dagboka si. Hun skriver ord som ender på skap: vennskap, ekteskap, garderobeskap. Etter hvert kommer nye ord. Jævelskap, ondskap. Når eksen er på jobb, vandrer hun omkring i leiligheta.
Hele greia er surrealistisk og merkelig. Vi følger tankene til jeg-personen, minnene hennes om det fine forholdet som er slutt, minner om bilturer med pappa. Den desperate handlingen må jo ende til slutt, og det skaper spenning i romanen.
Romanen passer vel til unge mellom 14 og 18, tenker jeg. Mange vil nok kjenne igjen de vanskelige følelsene etter et brudd, men de færreste ville vel handle på samme måte som jeg-personen i denne boka. En uvanlig vri.
Jeg likte omslaget på boka bedre enn innholdet.
Vigmostad Bjørke
2019
158 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar