Tove Braathen: Alle disse dagene (Roman) Bokhyllelesing mai 2019

Denne måneden skulle vi lese en bok av en ukjent forfatter. Jeg gikk i bokhylla mi og fant denne, skrevet av Tove Braathen.  Dette er debutboka hennes, og jeg har fått den fra forlaget i 2017. Jeg trodde at jeg ikke hadde lest den, men da jeg hadde lest de første sidene skjønte jeg at det var feil. Men jeg fikk lyst til å lese den om igjen, for denne boka likte jeg. 

Det starter med at vi blir kjent med Evy, en pensjonert flyvertinne, velkledd og stilig, men med et noe rotete indre. Hun har hatt et omflakkende, eventyrlig liv, med mye reising gjennom jobben, og mange kavalerer underveis. Et kortvarig ekteskap i ung alder har hun hatt, men ingen familie nå. Nå har hun møtt en sjarmerende mann, og hun har forelsket seg. Men så blir han plutselig funnet død, myrdet.

Etterforsker Sigurd Huse kommer inn i bildet, en stillferdig og sympatisk mann. Kona, den pertentelige Kristine, har nettopp funnet en annen, og Sigurd er på vei ut av rekkehuset de har bodd i, et hus som er en del av arven fra farmor. De to barna, Sofie og Beate, bor vekselsvis hos foreldrene.

Den tredje personen vi møter er Sara, som er gift med advokaten Sven. De har en datter, Camilla, og har fosterdatteren Em. Begge tenåringer. Sara og Sven har levd i et økonomisk godt forhold, med en fast vennekrets. Hytteturer, seiling og utenlandsturer har vært faste ingredienser. Men nå kjenner Sara på at hun holder på å miste fotfeste, ikke minst da kjenner at hun er i ferd med å miste fosterdatteren. Da hun  ved en tilfeldighet oppdager noen bilder på Ems PC, bilder hun har sett i forbindelse med drapssaken etter mannen som ble funnet drept, kontakter hun politiet. Tilfeldigheter, gjennom etterforskningen av mordet som ble begått, fører disse personene sammen, om enn på ulike måter. 

Disse tre, men også mange andre bipersoner, er interessante karakterer i romanen. Her er det mennesker i alle aldre, og fra ulike samfunnslag. Sjøl om at det skjer et mord, og vi følger etterforskningen i saka, er ikke dette en kriminal. Jeg vil heller si at det er psykososial roman, der vi kommer godt inn på de ulike personene. Her har menneskene opplevd vanskelige oppvekstvilkår, svik og overgrep. Men de er hverdagsmennesker, og klarer seg i samfunnet på mer eller mindre vellykkede måter.

Samtidig beskriver forfatteren miljøet rundt hendingene svært godt. Naturskildringer er flettet inn så en nesten ikke tenker over det, men de har likevel stor betydning for innholdt. Et eksempel som jeg likte godt :
"Regnet er ingen krevende venn, slik strålende sol ofte kan være. Slik energiske, livsnytende, gode venner, som bare er snille og hyggelige og renner over av livsglede, ofte kan være krevende venner, fordi de, ubevisst, kanskje, forventer det samme av andre, at de også skal se de fantastiske mulighetene tilværelsen tilbyr. Men regnet, det begrenser på en måte mulighetene, regnet gir en lov til å være i et mindre rom, der det ikke er så mange underliggende krav."

En innsiktsfull, varm og klok roman. Original og spenstig, vanskelig å legge fra seg. 

Vigmostad Bjørke
2017
365 sider
Bokmål
Leseeksemplar