Maria Sand: Malurtveien 10 (Roman)

 
"Ikke se folk i øynene. Ikke snakk med fremmede. Husk bilregistreringnummeret om noen kjører etter deg for lenge. Aldri gå alene i mørket, aldri, og ring med en gang du er framme. Lover du det? Lover du det, Mi?" Disse formaningene sitter spikret i hodet til Mi.
Mis foreldre er skuespillere, far røyker sigar og sitter ved skrivebodet. Mor leser manus, med vinglasset ved siden av. De er ofte på reise, og Mi vokser opp uten at de ser henne. Hun er rastløs og utrygg, også etter at hun er blitt voksen. Hun tilbringer mye tid hos besteforeldene, i Malurtveien 10. Det er Mi som forteller historien. Hun minnes gode dager sammen med morfar når han drar ut for å fiske. De har hytte ved Mjøsa. Men momor sitter mest stille ved bordet og hvisker noe uforståelig.

Mi forteller historien om familien, tilbake til da oldemor Agnes, som var lærer, opplevde at en liten gutt ble påkjørt i skolegården. Hun hadde ikke passet på, hun sovnet i klasserommet. Dette preget henne sterkt, og hun måtte slutte å arbeide som lærer. Hun gikk mest inn i seg sjøl. Datteren, Mis mormor, led under morens faværende opptreden, og slet for å gjøre henne tillags. Agnes trekker seg mer og mer bort fra barnet, tar toget til Hamar, til det katolske kapellet, der hun etter hvert finner ro, og konverterer. Endelig klarer hun å sove. 

Da mormoren senere opplever å miste en sønn, som druknet i Mjøsa, bygger katastrofefantasiene seg opp og nye pålegg kommer. "Ikke stå i båten! Hold øynene åpne". Mormoren sover nesten ikke lenger, bare sitter der.
Mi vokser opp med katolsk tro og skikker. Hun er en tander jente, som tyr til mantraet:" Hill deg, Maria, full av nåde"når hun er usikker.  Foreldrenes fohold  går i berg og dalbaner, noe som påvirker henne sterkt.

 Hun gifter seg med Leo, og de har barna Lukas og Lea. Mi sliter med angst, noe som gjør ekteskapet vanskelig, likeså forholdet til barna. Hun sliter med søvnvansker, og under senga har hun katastrofelageret, gaffateip, munnbind, hermetikk mm i tilfelle..... 

Dette er en svært velskrevet roman om flere generasjonen kvinner i en familie med mye angst og  frykt. Tragiske hendelser skjer, delvis som en følge av dette, og de blir traumatisert og på mange måter livsfjerne. Dette fører til at de ikke evner å se menneskene rundt seg, inkludert sine egne barn. Arv og miljø skaper nye traumer. 
Jeg likte denne romanen svært godt, og den gir mye ettertanke. Vanskelig å ikke bli berørt av slike menneskeskjebner.

tine  har også lest og omtalt boka.


Oktober
2019
267 sider
Bokmål
Leseeksemplar