Sissel Gran: Inni er vi alltid unge: aldringsmeditasjoner. (Personlig betraktning)

Philip Roth har en gang sagt: "Alderdommen er ikke en kamp, alderdommen er en massakre"

Sissel Gran er psykolog og parterapeut, og er blitt opptatt av alder og aldring. I denne boka deler hun erfaringer og personlge tanker om temaet, og henviser til mange forfattere som har skrevet om det å bli eldre  Hun trekker fram egne erfaringer fra familie og venner, og hun skriver om samfunnet i forhold til aldring. Jeg trekker bare fram noen utvalg fra boka her.

Det finnes antialdringskampanjer som i verste fall kan føre til at vellykkede eldre kan se ned på de som ikke lykkes å bekjempe egen aldring. Aldersdiskrimineringer ikke av det gode. Mange eldre kjenner at helemyndighetens oppskrift på"suksessfull aldring" skaper trass, og mange snur ryggen bevisst til moraliseringen om sunn og produktiv aldring. Hun siterer bl.a doktor i cellebiologi
Barbara Ehrenreich, som er sterkt kritisk til velvære- og fitnessbevegelsens ide om at man bl.a kan tenke seg frisk. Hun sier at en ikke skal være så opptatt av helsen, men heller bruke tiden til å leve mer meningsfylt og ikke la selve meningen ligge i alle anstrengelsen for å forlenge livet.
,
"Å eldes med verdighet bety at ingen skal vite hvordan det er å eldes". Men vi kan ikke fortie eller skjule aldringsprosessen verken overfor andre eller oss sjøl.
Gran skriver om eldre kvinner før og nå. Kvinner som slet for mannen og barna, og aldri fikk tid til seg sjøl, resignerte og følte seg gammel før tiden. Hun skriver om hvordan tap av en ektefelle påvirker livet til den etterlatte. Nettverket blir passivt. "Sorg er i sannhet en ensom ting". Sorg kan gi angst og tap av duft- og smakssansene. Det er viktig å prøve å leve som et autonomt individ, ikke være parasitt på et annet menneske.  Den gamle enka i Susanne Skogstads Svartstille vil ikke flytte på "heimen". Der vil hun bli borte fra den døde mannen. Hun tror ikke at ektemannen er borte. Andre enker og ekemenn føler at de får et nytt liv når ektefellen dør. Det unge i dem slipper til.

Et av kapitlene i boka handler om siste fase av alderdommen. Gran kaller det Ættestupet. De handler om redselen for alderdommen, realiteten som en dag kommer. Frykten for demens ligger der hos mange eldre. Helsevesenet trenger økte ressurser, slik at humanisme og kunnskap og stolthet i ykesutøvelsen blir styrket. "Det er hardt arbeid å bli gammel, hardt tungt og uglamorøst," sier faren i Linn Ullmann i boka De urolige. Han vil dø hjemmee, få en mild død. Gran mener at "alle som arbeider med eldre og gamle, må ha det klart for seg at de skal bistå mennesker som har tålt mye, og som skal tåle enda mer. Det krever mye av hjelpere."

Gran avslutter med at hun tror det finnes motgift mot alderspessimisme. Det å være opptatt av noe annet enn seg sjøl, gir bedre livskvalitet. Et menneske som bare har seg sjøl i kikkerten blir sårbar.

En svært interessant bok for meg, som er en aldrende, eller gammel dame. (Bare det å skrive disse betegnelsene på meg sjøl får meg til å stritte imot. For inni er jeg akkurat som før!) Gran skriver naynsert, realistisk og uten moral. Det er hennes betraktninger vi leser, men de setter igang egne betraktninger og tanker om eget liv. Boka er også interessant på grunn av de mange sitater fra kjente forfattere som Simone de Beauvoir, Wencke Mühleisen, Patti Smith, Liv Køltzov, Helga Flatland, Susanne Skogstad, Betty Friedan Jan Grue og mange flere.

Aschehoug
2019
207 sider
Bokmål
Lest som eBokBib