Om boka:"St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene. Planen virker umulig, helt til eventyreren Wolff en dag står på døren. Mikhail tvinges til å forlate alt som er trygt, også det trygge i ham selv. Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin. Siden barndommen ved Görings Carinhall, der villhestene levde i fangenskap, har disse hestene betydd noe spesielt for Karin. Men det har hatt sin pris, både den gangen og nå. Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte. Strømmen forsvinner, maten minker. Det er bare et spørsmål om tid før de ikke lenger vil klarer seg. Men Eva vil ikke dra, villhoppa i innhegningen venter et føll, og en dag dukker det en ukjent kvinne opp som trenger et sted å være: Louise. Dette er en roman om mennesker og dyr, og menneskedyret. Hvordan har vi mennesker påvirket andre arter på jorda? Hva er forskjellene på oss og dyrene? Har vi noen mulighet til å rette opp våre feil? Og hva skal til for at vi alle skal overleve? "
Jeg var på Kapittelfestivalen i Stavanger i høst, og hørte Maja Lunde fortelle om de tre bøkene som handler om klima og miljø. Bienes historie, Blå og nå Przewalskis hest. Tre bøker til nå, og den fjerde kommer. En sterk serie som imponerer meg.
Przewalskis hest er helt utrolig gripende og imponerende, og jeg hadde virkelig problemer med å legge den fra meg. Men en planlagt reise gjorde at jeg måtte ta den over tid, noe jeg tenker var bra. For inntrykkene fra boka har ført til at jeg har både drømt og tenkt mye mens jeg las den. Stoffet har fått tid for bearbeidelse. Her er mange skrekkvisjoner om hva klimakaos kan føre til, og en kan bli motløs av mindre. Men det finnes også håp. Det er dette Maja Lunde har gitt oss gjennom den fantastiske historien om den spesielle villhesten fra Mongolia. Gjennom de tre historiene i boka, er vi blitt kjent med sterke og målbevisste mennesker som har vist vei for å redde trua arter på jorda, samtidig som vi opplever dem med sine styrker og personlige svakheter i hverdagen.
Jeg likte denne boka veldig godt, og bøyer meg i støvet for Maja Lunde, som har tatt på seg et stort arbeid med å vise oss hvor viktig det er å ta vare på alt liv på jorda, fra biene, livet i havet til villhestene, og menneskene.
Fra Kapittelfestivalen i september
tinesundal og kleppanrova har også lest boka og blogget om den.
Aschehoug
2019
548 sider
Lånt på biblioteket
Flott omtale Åslaug, vi kommer til å bli mange nedi støvet, for hun høster ikke annet enn applaus for boken og bokserien sin :) Takk for lenke!
SvarSlettFin omtale - har ikke lest denne enda, men jeg har den og skal nok ikke glemme den helt av - fint å bli minnet på den - inspirerende omtale.
SvarSlettHar så mye bokstøv her at jeg neppe trenger å bøye meg.;)
SvarSlettMen fra spøk til alvor; jeg har boka klart til lesing ganske så snart.
Helt enig, den absolutt beste av de tre. Jeg storkoste meg med denne. Takk for link!
SvarSlettEnnå ikke endt opp med denne, men rykker stadig nærmere. Godt å se at du også likte denne svært godt. Gleder meg :)
SvarSlettDen må eg skrive på ynskjelista mi til jul.
SvarSlettSåg forfattaren i lag med Lisa Aisato på TV i kveld.