I januar skal vi lese dikt av en forfatter du ikke har lest tidligere. Jeg valgte å lete på eBokBib, og fant tilfeldigvis denne gripende diktsamlinga av Bergquist.
Det ble faktisk en ganske tøff samling å lese, da det i disse dagene har vært mye fokusert på sjølmord og mental helse.
Diktene henger sammen til en fortelling. Det starter med at jegpersonen flytter ut i skogen, som en Doppler. (Min assosiasjon)
Outsider/romvesen
jeg fyller førti
og bra folk
tekster meg
og gratulerer
jeg lever
i skogen
bor i ei hytte
hva tenker de
om meg
barnløs
uguft
uti periferien
jeg akker dem
jeg har det så fint
inni granskauen
akkurat her.
Faren blir alvorlig syk og blir pleietrengende, moren får kreft.
Han leker med tanker om døden.
Enkelt og greit/vanskelig og ugreit
jeg er urolig for mye, men ikke for å dø
det kan være den befriende slutten
på sykdom, trøkk fra livet eller det
svarte som gnager hull i meg selv
å se på død er trist, å sitte i kirka,
stå ved grava eller kjempe i
fravær, men den døde er smertefri,
tanketom, ubevisst eller oppi blå skyer
jeg kan lengte etter en sånn presis stillhet
slukke lyset, bli der
jeg liker
å sove
ser på
søvn som
forsvinning
fra verden
herfra er jeg ensom
jeg tror det handler om
ikke å leve med
men også
lære seg å leve uten
Hva gjør jeg her
jeg vil
at noen skal
ligge inntil
et annet liv
som er like
blått som mitt
Det ble en diktsamling i moll, jeg har lest den to ganger, med tårer i øynene. Forfatteren har skrevet slik at en blir redd for han, at ensomheten virkelig kan føre til et sjølmord. Men det finnes også håp, der han skriver om lek med onkelbarn. Han har skrevet flere diktsamlinger, så jeg får lyst til å lese andre for å bli beroliget.
artemisiasverden har kontroll på det vi legger inn.
Oktober forlag
2018
92 sider
Bokmål
Lest som eBokBib
Takk for fint bidrag Åslaug.:)
SvarSlettJeg har lest denne boka og noe annet av Kristian Bergqvist og liker diktene veldig godt. Han skriver om det vanskelige livet, depresjoner, ensomhet, tanker om å dø, slik det er for mange. Han skriver ikke bare om det triste, men også en del om det fine og om kjærligheten mellom to, om naturen. Flere av diktene er publisert i Ren Poesis julehefter og på instagram.
Skjønner jo at det blir ekstra sterkt å lese denne samlingen nå, etter Ari Behns selvmord og alt som har vært i media og SoMe i kjølvannet av det.
Jeg har også lest/hørt en diktsamling i dag (se bloggen) som kan knyttes til psykisk helse, men den er ikke så mørk som Bergquist sin samling.
Linker deg inn i diktlesingsfanen. Ønsker deg fortsatt et godt nytt år.:)
For et fint bidrag, selv om tematikken er tøff, så gjør det godt å lese ting som får tårene frem.
SvarSlett