Camilla Grebe skriver krim så det suser! Jeg har lest Når isen brister og Husdyret tidligere, og Dvalen legger seg fint inn i rekken av superspennende bøker.
Her er det mange personer med ulike skjebner samlet i ei historie.
Politietterforsker Manfred og hans kone Afsaneh har nettopp opplevd at den lille datteren har falt ned fra et vindu og ligger hardt kvestet i koma. Fra å være en morgen som alle andre, ble ingenting som før.
Samuel er atten og har droppet ut av skolen, det er mer spenning i å lange for en lokal narkobande. Da moren, Pernilla, en dag finner en hel del poser med et hvitt stoff, kaster hun både stoffet og sønnen ut av huset. Nå ligger Samuel dårlig an, og flykter ut til kysten. Han har ingen å reise til, men ser et oppslag om jobb hos en kvinne, Rakel, som søker etter assistent for en hjerneskadet sønn, og drar dit. Her får han kost og losji, og kjenner seg trygg for narkobanden, for en stund. Men under overflaten i det stille huset ved sjøen lurer noe mørkt og skremmende.
Hjemme sitter en angrende mor, og Pernilla kjenner fra seg av redsel og savn etter Samuel. Hun er sterkt religiøs, men da pastoren i menigheten blir for nærgående, bestemmer hun seg får å bort fra miljøet, og dra ut på leting etter sønnen.
Fortellingen veksler mellom Manfred, Samuel og Pernillas ståsted. Det handler om menneskelige svakheter, hvordan narsissistiske personlighetstrekk øker i samfunnet, trangen til å ta selfies for å bevise for verden at du var der, mer enn opplevelsen ved å være tilstede. De nye teknikkene hjernevasker slik at en går inn i dvale. Men det handler mest om kjærligheten som styrke, men også om hvordan religiøse anfektelser kan føre til store katastrofer.
En velskrevet krim igjen. Jeg gleder meg til neste!
2019
473 sider
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Lånt på biblioteket
Gleder meg til å lese denne. Du gjorde den ekstra fristende med denne anmeldelsen.:)
SvarSlett