Som datter av palestinske flyktninger kom hun til verden i Kuwait på syttitallet. Familien levde i fattigdom, og Nahr tvinges til å overskride sine egne grenser.
En bok jeg aldri har glemt er Morgen i Jenin av Abulhawa. Jeg har derfor gledet meg til å lese denne.
Det handler om Nahr, som skriver sin historie. Hun vokste opp som flyktning. Foreldrene måtte dra fra Palestina til Kuwait, da Israel ble opprettet som stat. Hun giftet seg som 17 åring, men mannen forlot henne og blir borte, men hun blir betraktet som gift. Nahr har elsket å danse fra hun var lita jente, og dansen fører henne inn i prostitusjon, da hun sårt trenger penger til familien og brorens skolegang. Det blir til slutt Iraks invasjon i Kuwait som redder henne fra dette livet.
Nå flykter hun til Vestbredden, der familien til mannen hun er formelt gift med bor. Hun blir boende der til Israel innfører strenge restriksjoner for palestinerne. Nahr og Bilal, broren til eksmannen, er to skadeskutte mennesker, men finner kjærligheten og respekten for hverandre. De må leve et dobbeltliv for å verne seg sjøl og familiene. Tilbake i Palestina kjemper Nahr og Bilal kampen for å opprettholde hjemmene og eiendommene som til stadighet okkuperes av Israelsk nye bosettinger. Dette er både kriminelt og farefullt, og ender med katastrofe.
Nahrs historie fortelles fra det israelske fengselet, Kuben, som hun kaller det. Der hun har sittet i åresvis, uten å klare å holde rede på tida lenger. Ingen besøker henne, hun vet ikke hvordan familien har det.
Det er vondt å lese hvor mye hun må gjennomgå, og når en vet at dette ikke er uvanlig for de som lever under disse forholda, blir det ekstra vondt. For her er flukt vanlig, det å miste eiendom og land er vanlig, og å kjempe for å overleve er vanlig.
tine har lest og blogget om boka.
Aschehoug2020
294 sider
Oversatt av Ragnhild Eikli
Lånt på biblioteket
Det er en sterk skildring dette her, takk for lenke, som du vet likte jeg boken veldig godt :)
SvarSlett