Didrik Morits Hallstrøm: Du er ikke død før jeg slutter å elske deg (Roman)

Daniel er bokens forteller, Iben er kjæresten hans. De planlegger framtida sammen. De lover hverandre kjærlighet. De bor i Oslo. Han har prøvd seg som skuespiller, uten å lykkes, hun er kunstner. 

Men når boka starter, er Daniel i Spania, der han raver rundt og minnes fortida sammen med Iben. Her kommer det fram hendelser fra fortid, gode og dårlige. Minner fra tid sammen med en dysfunksjonell familie, med venner som ikke alltid er noen støtte, og  tida sammen med Iben.  Her er mye vakkert, mye sårt. Her er sorg, kriminalitet, bruk av kokain, kjærlighet og sterke følelser, og brutalitet. 

Dette er først og fremst en roman om et kjærlighetsforhold, og et brudd som fører til destruktive følelser. Fortellingen er fylt av vakre beskrivelser fra tida da alt var bare bra, men også skildringer fra den mørke tida som kan slå en helt ut.  Et tilfeldig sitat her:

"Du hører på den pianolåta fra den gamle filmen. Amélie fra Montmartre. De lyse tonene halter av gårde. De mørke tar tak og hjelper til. Alle jenter liker den filmen. Det overrasker meg at du også liker den. Du liker ikke ting som alle andre liker. Noen må ta telefonen som ringer. Noen må kjøpe middag. Det er så mye vi bør gjøre. Jeg sier ingenting. Ikke du heller. Lårene dine er kjølige mot øret mitt. Det er så deilig å bli kilt på ryggen. Det venstre kneet ditt er delt i to av et tynt og hvitt arr. Prikker fra stingene ligger på hver sin side av den gjengrodde sårkanten. Det finnes bedre måter å knuse vinduer på enn å sparke. "

Fint å tilfeldig komme over en bok som er utgitt for noen år siden, og finne en liten perle. 

Cappelen Damm
2011
256 sider
Lest via Bookbites.