Irene Levin: Vi snakket ikke om Holocaust (Personlig beretning)

Dette er en ny historie om hvordan jødene ble behandlet før, under og etter krigen i Norge. Irene Levin fant en del notater og skrevne ark i bokhyllen da moren hennes var død.  Hun samlet papirene, som var uten system, og dette ble bakgrunnen for denne boka. 

Familien kom fra Litauen, der de var fattige og undertrykte. I 1898 kom den første av familiemedlemmene til Norge. Jødene ville ikke miste sine tradisjoner, men ønsket samtidig å bli norske. De ønsket norsk statsborgerskap. Men dette var ikke alltid like lett å oppnå, til trass for at de kunne ha bodd i landet i over 20 år. "Mosaikerene bør i alle fall være nogenlunde feilfrie for å bli norske."

 Mange i familien til Irenes mor, Fanny Raskow, ble drept under krigen.  Da Quisling gjeninnførte paragraf 2 i Grunnloven av 1814: "Jøder ere udelukkede fra Adgang til Riget.", ble de norske jødene deportert og sendt til utrydningsleire. Noen kom seg til Sverige, der de ble til krigen var slutt. Her var foreldrene til forfatteren. Men i Norge var hjemmene plyndret, og de sto nærmest på bar bakke ved hjemkomsten. 

Irene vokste opp mange traumatiske hendelsene i familien i årene etter krigen. Letingen etter slektninger som ikke kom hjem preget livet i familien. Men ingen snakket om det. Fanny hadde en drøm da de var kommet til Sverige, der hun tydelig så faren og hun roper på ham. Men han snur hodet bort fra henne. Denne drømmen tyder hun slik at faren mener at hun svek ham da de flyktet, og han ble fengslet, og aldri vendte tilbake. Dette preger moren hele livet, og selvbebreidelsen er der alltid.  

Det er tausheten og selvbebreidelsene som er tema i boka. Hvordan har den grusomme historien til jødene under krigen preget dem i etterkant? Oppbyggingen av landet etter krigen gikk sin gang, men jødenes skjebne etter krigen ble lite enset. Storsamfunnet "løste" også problemet med å være taust. Forfatteren stiller spørsmålet slik: "Var det slik at jødens grusomme skjebne ikke passet med den norske krigsnarrativet?"

Gyldendal
2020
213 sider
Lånt på biblioteket