Agathe er nå blitt atten år. Vi befinner oss seint på seksti-tallet, feminismen er på gang, og Vietnamkrigen preger ungdommen, som blir politisk bevisste. Morten, lillebroren savner moren, som stakk av fra dem begge og dro til København. Agathe har fremdeles ikke fått greie på hvem som er faren, mens Morten omsider finner sin i Frankrike.
Agathe vil bli fri fra bånda hjemme. Hun har vært sammen med en mye eldre mann en tid, og hun vil nå løsrive seg. Hun hopper over fra musikklinja på Nissen videregående til Forsøksgymnaset, som har etablert seg i Oslo. Friheten og ansvaret, som hver enkelt må ta sjøl, passer godt for henne. Mormor ser endelig at hun er blitt voksen. Hun møter nye folk, og gamle venner er tilbake. Og endelig kommer det for en dag hvem Agathes far er, noe hun gjerne kunne vært foruten
Jeg liker disse bøkene godt. Jeg kjenner igjen mye fra egen oppvekst, egne drømmer og engasjement, egne valg. Det å bryte med foreldregenerasjonens forventninger, og å engasjere seg i politikken med sterke standpunkter. Å reise ut i verden på eget ansvar.
Jeg syns Toril Brekke fanger tida, og i tillegg viser stor medmenneskelig forståelse for hvordan usikkerheten i livet til søsknene etter mors forsvinning preger dem i ungdomsåra. Romanen blir ekte og troverdig. Anbefales!
Aschehoug
2020
254 sider
Lånt på biblioteket
Så enig, dene serien har vært helt fantastisk bra! Takk for link og fortsatt god sommer. Her regner det og regner det, men sola må vell komme snart!
SvarSlett