Maja Lunde sier om boka: "– Dette er en uvant utgivelse for meg. Selv om det naturlig nok er mye av meg i alle mine bøker, har jeg aldri vært så selvbiografisk som i «De første dagene». Jeg som alltid har vernet om privatlivet mitt, jeg som aldri legger ut bilder av barna mine – eller slipper mediene inn i huset mitt. Men dette var annerledes."
Maja Lunde skriver i denne boka om hvordan familien på fem opplevde de første dagene etter at pandemien i landet brøt ut. Det starter med 12 mars, da statsministeren sier at vi må forberede oss på sterke og inngripende tiltak i landet for å unngå spredning av den skremmende Covid 19, som har angrepet hele verden.
Hun beskriver hvordan hjemmeskole endre hverdagene, hvordan hun og mannen må dele dagene for å kunne holde arbeidet i gang. De er preget av uro, bekymringer, frykt. Moren fyller 70 år snart, mormoren er på aldershjem. De er begge i faresonen hvis de blir angrepet av pandemien.
Det er hverdager som virker helt vanlige, det er andre dager der bekymringene tærer på humør og samvær. Svarttrosten synger som normalt, været skifter som normalt. Men ungene savner skolen. Familien savner besøkene til mormor, som ikke skjønner mye av det som skjer. Men det blir etter hvert en erkjennelse av at livet går videre, trass i alle endringene. Vi er sårbare, men likevel i stand til å handtere kriser.
En hverdagshistorie som svært mange av oss kjenner oss igjen i. Derfor en viktig liten bok som gir et bilde av hvordan vi opplevde dagene da Norge stoppet opp.
Aschehoug
2020
184 sider
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar