Tess får beskjed om at moren ligger på sykehus. Naboen har ringt og sagt at noen må komme å passe morens hund. Det er mange år siden hun sist så sin mor, og at hun har en hund vet hun ingenting om. Hun kjenner motvillig at hun må reise. På veien til barndomshjemmet, kommer alle tanker om oppveksten, de hun har lagt lokk på for lenge side. Men hun føler at for hver gang hun tenker tilbake på barndommen blir den mindre sann.
" Jeg tror det ikke sjøl, men forskerne sier det er sånn, at jeg tukler litt med min egen historie hver gang jeg tenker tilbake. Som om jeg hacker mine egne minner"
Hun rømte bort fra hjembygda, sammen med Eivor, nabojenta som hun har vokst opp med. Men hun vet ikke om dette var for sin egen skyld, for Eivors, eller om det var for å straffe moren.
I mors leilighet er alt som før, gardinene er trukket for, alt er dystert. Naboen, Marianne, som ringte har en liten datter, Ida, som klenger seg fast til Tess når de møtes. Alt tyder på at Marianne lever et liv der hennes egne behov er viktigst, så hvordan har lille Ida det egentlig?
Det handler om omsorgssvikt, rått, brutalt og vondt. Det er ikke lett å lese noe så ubehagelig og sårt. Boka er skrevet så oppriktig og ærlig på en måte som gjør at den griper leseren langt inn i sjela.
Anbefales for de som tåler å lese om et slikt tema.
Vigmostad Bjørke
2020157 sider
Leseeksemplar fra forlaget
Denne fikk jeg veldig lyst til å lese!
SvarSlettTakk for tips og hyggelige kommentarer hos meg :-)
Høres ut som en sterk roman ja.
SvarSlettVeldig bra bok.
SvarSlettJeg likte boken veldig godt, sterkt tema, men presentert på en skånsom måte :)
SvarSlett