lørdag 17. oktober 2020

Øistein Borge: Jeg er nummer 13 (Thriller)

 

Dette er en av fire Bogart Bull-bøker.  Jeg har lest alle, men ikke i riktig rekkefølge, ser jeg. Men det betyr egentlig ingenting.  

Denne gangen er Bull på jakt etter en en tsjekkisk drapsmann og leiemorder ved navn Filip Reznik.  En norsk student er drept i Amsterdam, og Bull drar dit for å støtte det nederlandske politiet i etterforskningen. Snart skjer nye drap, og nye drapsmetoder blir brukt. Men snart skjønner de at disse  drapene likevel henger sammen, da drapsmannen etterlater seg en signatur med tallet 13. 

En desperat jakt etter morderen er i gang. Underveis blir leseren presentert for Filip Reznik, som vokste opp hos sin tante, da begge foreldrene ble brutalt drept under den russiske invasjonen i Tsjekkia i 1968. Og da hans ungdomskjæreste blir voldtatt og drept, gråter han for første og siste gang. Hans livs kall er fastlagt. Hans kall er utøvelse av kunst, å drepe så finurlig at det sprenger grenser. " Vi grensesprengere har ulike forutsetninger, avhengig av hvor fysisk krevende vårt kall er. I motsetning til hva folk flest tror, så er det profesjonen - godt hjulpet av skjebnene - som velger oss. Ikke omvendt."

Bogart Bulls far er kunstmaleren, og han er invitert til en utstilling i  Amsterdam. Det er først nå at Bull begynner å skjønne at han er mer innblandet i saken enn tidligere ant. Den tøffe etterforskeren blir virkelig satt på prøve. 

Jeg ble like satt ut som sist jeg las en bok av Borge. Har ikke gjort stort annet enn å lese i dag, og når boka er fullført, sitter jeg igjen med en følelse av å ha vært med på en reise inn i de mest intrikate, psykologiske irrganger. Med en overraskende og utrolig finurlig slutt. 

Anbefaler flere på denne reisen! 



Cappelen Damm
2019
299 sider
Lånt på biblioteket

1 kommentar: