Bokhyllelesing november. Doris Lessing: Det femte barnet. (Roman)

Doris Lessing er en forfatter jeg las mye av i min ungdom. En av de romanene som har gjort uutslettelig inntrykk er Det femte barnet, som jeg aldri har glemt. Likevel bestemte jeg meg for å lese den om igjen, da jeg oppdaget at hun hadde skrevet en oppfølger: Ben - ute i verden.

Det femte barnet handler om Harriet og David, to unge mennesker som helst går utenom strømmen, og bestemmer seg for å skape et lykkelig hjem med en stor barneflokk. De kjøper en stor eiendom, og samler familie og venner til høytidene. I den viktorianske villaen samles de om gode måltider, og ungene leker med katter og hunder. Stor lykke. Alt fungerer, til det femte barnet kommer. Ben er allerede i mors liv unormal. Han sparker og "krabber" i Harriets mage med en hinsidig styrke, og når han kommer til verden ligner han ingen andre. Han er et lite misfoster, som utvikler seg raskt . Han  ser eldre ut enn han er. David tar avstand tidlig, dette er ikke hans sønn. Harriet klarer ikke å la han bare drive, han er trass alt hennes barn. Hun prøver å rettferdiggjøre handlingene sine, da hun også kjenner avskyen og fortvilelsen.

" Hun kunne se at han tenkte på noe. Men på hva? De kalde, umenneskelige øynene... Hva så han? Folk gikk ut fra at han så det de så, at han så en menneskelig verden. Men hans sanser var kanskje innrettet mot helt andre fakta og data. Hvorledes kunne noen vite det? Hva tenkte han? Hvorledes så han seg selv?"

Familien er ikke lykkelig og samlet lenger. Det går ut over søsknene, som er redd broren, særlig den minste, som blir hundset av Ben. Til slutt ser foreldrene ingen utvei, og sender han til en institusjon for "slike" barn, langt unna. Etter en tid reiser Harriet  den lange veien for å besøke Ben, og den historien er så sterk at jeg aldri har klart å glemme den.

En velskrevet bok, som ikke er lett å tolke. «Så langt meg angår, har jeg skrevet en fabel, en legende,» sier hun selv. Uansett er den gripende og til mye ettertanke. I vår moderne og hektiske verden er det liten plass for de som faller utenfor, så det ligger også samfunnskritikk her. For sjøl om boka er skrevet for lenge siden, er den også tidsaktuell i dag,

Det femte barnet
Gyldendal
1988
153 sider