Iben Mondrup: Tabita (Roman)

I denne romanen møter vi Abelone, en ung kvinne på Grønland. Hun har tre barn, og arbeider som hushjelp. kiffaq, hos et dansk ektepar, Eva og Berthel . I en ulykke drukner den eldste sønnen til Abelone, og hun lar seg overtale til å bortadoptere de to andre, Tabita og Vitus, til det danske ekteparet. Det er i midten av 60-tallet, Det var ikke uvanlig fra 50 - 60-tallet at at barn fra Grønland ble hentet til familier i Danmark til en såkalt dannelseskole.

De to barna, Tabita og Vitus, skal finne seg til rette i en ny familie, i et fremmed land, i t nytt miljø. Og fortiden skal helst utslettes, fordi den er fylt av fortielser og farlige spenninger mellom to kulturer. Det er også spenninger mellom de som har ansvaret for barna i den nye verdenen. Det knirker i forholdet til Eva og Berthel.

Det åpne, frie landskapet på Grønland settes opp mot byen i det moderne Danmark. Vi leser om hvordan kolonimakta styrer over det underkuede landet, hvordan rasisme og utnytting er en del av dette systemet. Overgrep og urettferdighet preger historien. Barn og foreldre skilles, mot sin vilje, og lengselen etter de de har mistet er alltid der.

Tabita husker godt moren Abelone, bestemoren, Rosine, og livet på Grønland. Hun klarer ikke å innrette seg , og hun kjenner et raseri som vokser etter hvert som tida går. Det er en tøff og vond historie Iben Mondrup har skrevet. Jeg får assosiasjoner til Norge og samene, der barna også ble sendt bort for fornorsking, bort fra familie og det kjente. Dette er ikke lenge siden, og en skamplett for både Danmark og Norge. 

Pax forlag
2020

392 sider

Oversatt av Trude Marstein
Leseeksemplar fra forlaget