"Mødre i motvind handler om kampen for tilværelsen i ei lita grend i Sigdal i Buskerud. Her i Nedalen ble det ryddet land på 1500-tallet, og etter hvert vokste det opp et lite samfunn i dette dalføret. De som bodde her eide ikke gårdsbrukene selv, men var leilendinger. På begynnelsen av 1700-tallet var gårdene eid av Iver Olssøn Kolsrud, som på den tida var Sigdals og Eggedals rikeste mann. Tre sterke kvinner står sentralt i romanen: Birgit i Ålia, hennes datterdatter Kari og Karis datter Helga. Gjennom fire generasjoner følger vi dem i kampen mot underernæring som ofte gikk hardest ut over de yngste - med en tidlig død som konsekvens."
Da jeg oppdaget denne boka var det en selvfølge å bestille den, da forfatteren er fetteren min. Jeg ante ikke at han skrev, men minnes godt at hans far, onkel Nils var en habil skribent.
Denne slektshistorien, hovedsakelig lagt til 1700-tallet, er både gripende og velskrevet. Sterke kvinner har nok vært de som har reddet familier fra nød og sult til alle tider. De grep inn og styrte døtre inn i det rette ekteskapet, slik at familier kunne klare å opprettholde gard og grunn. Om nødvendig kunne de skjule folk som var på flukt fra overmakta, og de lot seg ikke knekke av motgang.
Det var kongen i København som eide de store gårdene, og rikfolk med bakgrunn i bergverk på Kongsberg, eller fra sagbruksdrift og annet som ga store inntekter, hadde ansvaret for drifta. Gårdene ble delt opp i mindre bruk, for bygsling. Hvis bygslerne drev garden godt, kunne de bli der i generasjoner, men de kunne også risikere at nye eiere overtok. For å holde kustus med de som drev gårdene, kom oppsynsmenn innom med jevne mellomrom.
De tre kvinnene Birgit, Kari og Helga er troverdig beskrevet, og som leser blir en godt kjent med de på godt og ondt. Livet deres, fra de er småjenter, senere mødre, og til slutt eldre kvinner med stor livserfaring, er innholdsrikt og spennende, og det var en glede å følge dem.
Interessant fortelling fra Nedalen i Buskerud. Anbefales.
Link til forfatteren: oysteinbjorgeSandnes forlag
2020
320 sider
Så artig å "plutselig" finne en fersk roman av sin egen fetter :) Jeg hører på Hekneveven for tiden, og har norsk slektshistorie "på hjernen". Bildet minner meg om gården Galdane utenfor Lærdal, hvor jeg har vært oppe og sett de bevarte husene, og lest om all historien derfra :)
SvarSlettSlektshistorie er alltid spennende, om det er i romanform eller i virkeligheten. I Norge eller utlandet, gjerne fra Italia.
Slett