Afra gifter seg med en eldre lege, som er skilt og har barn i Norge, dit ekskona er flyttet. Da hun og mannen senere flytter til Oslo, må hun innrette seg etter en ny kultur, noe hun finner seg bra til rette i. Men tankene og drømmene tilhører hjemlandet, som hun håper en vakker dag vil gi frihet for folket, slik at kvinnene igjen kan leve få oppleve rettigheter på like fot med andre. Bare det å kunne ta på seg de klærne en vil, kunne gå ut i naturen, jogge, svømme. Afra drømmer om endringer som må komme, men reelle forbedringer ser hun ikke, etter 42 år.
Det er tøft å lese om hvordan flere land og kulturer fremdeles hemmer kvinnenes frihet med politiske og religiøse stengsler. Det er så bra at mange kvinner fra disse landa skriver og forteller oss om sitt liv. Og etter hvert er det blitt mange slike beretninger.
Alishahi (f. 1963) er en iransk forfatter bosatt i Norge. Hun ble Oslos første fribyforfatter i 2001. (Fribyordningen skal sørge for at forfattere som er truet eller forfulgt i sitt hjemland pga. sine ytringer er trygge) forfatteren har skrevet romaner og kortere fortellinger før denne romanen.
Gyldendal
2020
365 sider
Lånt på biblioteket
Enig med deg, det er flott at disse kvinnene får en stemme gjennom litteraturen. Fribyforfatter har jeg aldri hørt om :) Kos deg med Tabita, ser du leser den nå
SvarSlett