tirsdag 8. desember 2020

Sandra Lillebø: Tingenes tilstand (Roman)


Jeg var ikke helt forberedt på hvor sterkt denne romanen grep meg. En datter skriver om sin mor, som aldri har fungert i morsrollen. Hun som skulle ta vare på barna sine, svikter og gir ikke barna det fundamentet de skal ha for å bli trygge mennesker. 

Moren er schizofren. Etter år med uro og usikkerhet, der datteren ofte må ta ansvar for den voksne, der hun prøver å skjule hjemmesituasjonen for andre, blir følgende isolasjon og ensomhet. 

"Når man har hemmeligheter  skjule, er et ikke andre mennesker man frykter, men ensomheten. Det er den som er den første til å varsle." 

Det handler om hvordan et langvarig og komplisert mor/datter-forhold til slutt må ende med brudd. Og da datteren blir voksen og stifter familie sjøl, må hun prioritere dem. Men hun klarer ikke å slippe følelsen av at moren fortsatt har et sterkt og klamt grep på henne. Dette er vondt og sårt, og hun kjenner at hun må skrive om det, i håp om at det kan hjelpe.

Boka er ikke skrevet som en sammenhengende fortelling. Her kommer små drypp, bruddstykker, en blanding av episoder fra barndom, ungdom og voksent liv. Samtidig vurderer forfatteren seg sjøl som forfatter. Hun skriver av nødvendighet, men vet ikke om hun oppnår det hun ønsker for seg sjøl med å utlevere både moren og seg sjøl.

En følelsesmessig utrolig sterk roman. Å leve med en schizofren mor setter spor.

"At den schizofrene er en splittet personlighet, er en misforståelse. Den schizofrene har ingen personlighet. Hun er oppsplittet, fragmentert. Knust, kastet i gulvet."

Lillebø skriver drivende godt. Hun formidler hvordan det er å leve sammen med en
psykisk syk person på en ærlig og personlig måte. Dette gjør hun med et språk som glitrer, og som gjør at leseren blir grepet..

"Det finnes ingen linje mellom galskap og fornuft. Det finnes ingen linje i det hele tatt. Omgivelsene transporterer inn selvet og omformer det, og så siver det videre igjen, ut i nye omgivelser, til andre betydninger og tolkninger."

En roman jeg vil anbefale på det sterkeste.

Forlaget Oktober
2020
179 sider
Lånt på biblioteket

4 kommentarer:

  1. Flott omtale Åslaug! Det er en stund siden jeg leste boken, og da er det alltid kjekt å lese omtaler, og få frisket opp hukommelsen. Jeg likte også boken godt :)

    SvarSlett
  2. Jeg lyttet til denne i sommer, og forsøkte i går å skrive noe om boken. Den gjorde stort, stort inntrykk, og det er mye å fordøye.

    SvarSlett