Arnulf Øverland: Jeg gikk i rosengården (Kjærlighetsdikt) Artemisias diktutfordring januar 2021

 

Anita med bloggen Artemisias verden oppfordrer oss til å lese kjærlighetsdikt i januar. artemisiasverden

Jeg valgte å lese Arnulf Øverland denne gangen. Kjærlighetsdikt utgitt i 1960. Øverland var ikke bare den politiske lyrikeren, men en allsidig poet som skriver om naturen, døden og kjærligheten. Hans første kjærlighetsdikt er preget av ungdommens lengt, en ensom kjærlighet. Senere blir diktene etter hvert mer preget av erotikk, jubel, jammer og desperasjon. Lykken er også å kunne gi. Så kommer familie og barn inn i diktningen, og diktene får fylde og dybde.  Gjennom kjærlighetsdiktene til Øverland kan en på en måte se personlighetsutviklingen hans. 

Et par eksempler her: 

En bønn

Du, som jeg ikke kan møte

på gatene, der vi går,

møt meg i mine drømmer,

din drøms fortapte vår!

Bevar mig dypt i ditt hjerte,

ditt hjertes forårsild!

Dig hører mine dager

og mine drømmer til.

Ja, i ditt unge hjerte

vil mine drømmer gro:

at på den annen side

møtes vi to!

Utdrag av diktet Til min kjæreste

Det er mig så nytt hver eneste gang

å favne og favnes i ditt fang

det er som å dø av glede!

Det er som  fødes å våkne på ny

i dagningens rosenrede,

i salighedens morgengry.

Så myk din midje, så het din munn

i lengselsoppfyllelsens tidløse stund,

så dypt som en brønn er ditt øye!

Og jeg er fortapt i din rosengård

og mellom dens tvillinghøie,

hvor under ditt hjerte slår!

Det er så mange vakre dikt å velge mellom, så jeg kan bare anbefale å lese denne nydelige diktsamlingen. Hadde ikke anelse om at Arnulf Øverland hadde skrevet slik nydelig poesi, da jeg stort sett har lest bare dikt med bakgrunn i krig og revolusjon, der satire, indignasjon og frihet er tema.

Boka er nydelig illustrert av Chrix Dahl. 

Aschehoug

1960

154 sider

Lånt på biblioteket