tirsdag 9. februar 2021

Alex Schulman: Overleverne (Roman)

 

"Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen."

Historien starter med at tre brødre sitter på på en steintrapp, blodige, gråtende, ikledd dress og slips. En urne står lengre borte. De tre er tilbake på torpet, der de ferierte i oppveksten. Ingen har vært her på tjue år. Da urnen skulle spres i sjøen kommer en aggressiv forvirring over de tre, gammelt agg kommer fram, og såre minner fører til et kraftig sammenstøt mellom Nils og Pierre.  Så alvorlig at Benjamin ringer politiet.

Brødrene har vokst opp under traumatiske forhold. Foreldrene har vært svært opptatt med sine gjøremål, og de tre guttene har klart seg sjøl, på ulikt vis. Foreldrenes ulike reaksjon og straffemetoder er som regel ikke samstemte. Dette gjør guttene usikre. De setter ofte guttene opp mot hverandre, og i samme åndedrag glemmer de dem og tyr til sine egne sysler, med vinflaska og røyken. 

Nils er den eldste, han søker seg helst bort fra foreldrene. Når krangelen er på det verste virker han uberørt, men kan i frustrasjon rope ut   " Sinnsyke jævla idioter" . Pierre er spontan og aktiv, Benjamin er den følsomme favoritten til moren, når hun er i godlage, men kan også straffes hardt når hun er i det lune. 

Det er en oppvekst der krig og kjærlighet går hånd i hånd. Forfatteren tar oss med inn i guttenes opplevelse av barndommen, de små hendelsene som kanskje blir avgjørende for brødrene senere i livet. 
En spesiell oppvekstroman som jeg likte godt.

Gyldendal
2020
246 sider
Oversatt av Andreas Eilert Østby
Lånt på biblioteket




1 kommentar: