I Året med tretten måneder, som er skrevet som en dagbok, møter vi Åsa, journalist og da kultursjef i Aftonbladet. Det er tretten måneder i perioden 2017 til 2018. Et år med voldsomme debatter om ytringsfrihet og me-too i Sverige. Mannen hun elsker har nettopp forlatt henne, og hun dras inn i en storm av medieoppslag, der hun blant anna blir beskylt for å ha drevet sjefen for Stadsteateret i Stockholm til sjølmord. Hun føler seg forfulgt og må forsvare seg overfor det svenske folket og seg sjøl.
Dagboken består av møter og cafe-besøk med kjente personer innenfor kultureliten, reiser og bokmesser. Det blir et stort persongalleri å forholde seg til, og jeg innrømmer at jeg til tider mistet oversikten. Men interessant å lese om hvordan forfatteren har opplevd hvordan me-too vokste i Sverige, og assosiasjonene til egne opplevelser gjennom en til tider vanskelig oppvekst, kjærlighetsforhold, vennskap og egen karriere.
Dagboken er gripende og sterkt personlig. Til tider så personlig og intim at det blir vanskelig å overse at hun har begått flere journalistiske brølere som fører til at leseren mister trua på seriøsiteten i historien hennes. Men samtidig blir en sterkt involvert i følelsene hennes i forhold til familie og oppvekst, og i at hun er blitt en middelaldrende kvinne som holder på å miste grepet på eget liv.
Jeg mistet litt av interessen underveis, da jeg egentlig må innrømme at jeg ikke er så bevandret i den svenske kultureliten, men som et ledd i me-too-bevegelsen, som ble stor i nabolandet, og etter hvert er blitt stor i Danmark, er den et viktig bidrag til debatten. En debatt som fortsatt bør være aktuell.
Gyldendal
2020
480 sider
Oversatt av Nina Aspen
Lånt på biblioteket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar