onsdag 17. februar 2021

Johanna Mo: Nattsangeren (Svensk krim)

 


«Velskrevet bygdekrim fra Öland (...) Johanna Mo interesserer seg for menneskene som bor der, og beskriver dem med presisjon og varme. Hun har også et godt blikk for hverdagens banaliteter og hva store endringer og grusomme hendelser gjør med folk. I stedet for å pøse på med ytre handling, skaper hun spenning gjennom beskrivelser av mennesker, relasjoner og fortielser.» 

Hanna vender tilbake til hjemstedet etter seksten år i Stockholm. Hun rømte fra stedet etter at faren ble dømt for drap, og satt i fengsel. Broren rømte til England, og de har ikke hatt særlig kontakt etterpå. Hanna utdannet seg til politi, og er nå tilsatt som etterforsker på hjemstedet.

Den første saka hun får i fanget er funnet av en tenåring, brutalt drept. Det viser seg at Joel, den drepte, er sønnen til ungdomsvenninnen Rebecka.

I tillegg til oppklaringen av saka, er det Hannas tilnærming til samfunnet, der alle vet at hun er datteren av morderen, som preger historien. Med god hjelp av kollegaen Erik, klarer hun å gå videre. Men det finnes også de som ønsker å få henne fjernet, direkte eller indirekte.

Historien fortelles ut fra Hannas ståsted, men vi får inn i mellom se den fra Joels side. Hans siste timer, hardt skadet og forfulgt, men samtidig får vi innblikk i hans tanker om egen identitet og framtidstanker.

Forfatteren viser stor menneskeinnsikt, og personene er troverdige og ekte. Naturskildringene fra Øland, der handlingen foregår, er gode. Jeg ser at andre lesere også har lagt merke til at vi er på alvaret, det særegne myrlandskapet på øya.. Jeg har hatt stor sans for bøkene til Johan Theorin, nettopp pga hans beksrivelser herifra. Mest fordi de minner meg om landskapet som har omgitt meg i hele mitt voksne liv, myrene på Smøla.

En bok jeg likte godt, men skulle gjerne sett at den var kortet ned noe. Jeg mener at de som klarer å komprimere stoffet skriver vel så bra som de som utbroderer. 

bjornebokartemisiasverdentinesundal. og sikkert flere har lest boka.

Aschehoug
2020
440 sider
Oversatt av Lene Stokseth
Lånt på biblioteket

3 kommentarer:

  1. Takk for lenke Åslaug, kjekt at du likte den. Enig med deg at den kunne vært komprimert litt, men så er jeg en utålmodig leser :)

    SvarSlett
  2. Enig med deg. Takk for link:)

    SvarSlett
  3. Må prøve å få lest denne :)

    SvarSlett