Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminne frå sumaren 1860, Diktutfordring mars 2021

Anita med bloggen Artemisias verden utfordrer oss til å lese dikt. artemisiasverden.

Denne måneden skulle vi velge en klassiker. Jeg har lyst til å trekke fram et norsk verk, regnet for å være det første store verket på nynorsk. Dette verket veksler mellom dikt og prosa.

Vinje var redaktør i avisa Dølen da han bestemte seg for å reise i Norge. Målet til reisa var å kroningen av kongen, Karl IV i Trondheim. og Vinje gikk det meste av turen fra hovedstaden.

Innholdet i Ferdaminne konsentrerer seg om det forfatteren ser og opplever på turen, både når det gjelder natur og møter med mennesker. Han tar for seg samfunnsutvikling, der nyvinning med jernbane og i jordbruket opptar ham. Samtidig handler det om han sjøl som person, og gleden over å se vakre kvinner, (Diktet den Fagre jenta) og erfaringen med forelskelse og kjærlighetssorg. Et av de fineste dikta jeg leser er 

Den dag kjem aldri et eg deg gløymer.

    Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

    for um eg søver, eg um deg drøymer.
    Um nott og dag er du like nær,
    og best eg ser deg når myrkt det er.

    Du leikar kringom meg der eg vankar.
    Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
    Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
    som skuggen gjeng etter soli si.

    Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
    d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
    Eg sprett frå stolen og vil meg té,
    men snart eg sig atter ende ned.

    Når vinden lint uti lauvet ruslar,
    eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
    Når sumt der burte eg ser seg snu,
    eg kvekk og trur det må vera du.

    I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
    d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
    I song og fløyte- og felelåt,
    men endå best i min eigen gråt.

Mitt forhold til Ferdaminne er minner fra folkeskolen, der vi sang flere av de kjente sangene fra verket titt og ofte. Vinje gikk den gamle kongeveien over Dovrefjell, og ned fra fjellet gikk han Vårstigen, et svært bratt og ulendt parti av Drivdalen. Det var da han skrev det vi kalla Drivdalssangen. Akkurat denne sangen husker jeg at min skolekamerat Eivind sang høyt og klokkeklart for kjøpmannen i grenda, på vei hjem fra skolen. Som takk fikk både han og jeg smågodt. Ikke så reint sjelden, husker jeg. 

Her er den:
Drivdalen

Her er så vent, det kan meg grøta, 

for det om eg er vaksen kar, 

or dal og fjøll og sol meg møta 

som heime da eg liten var.

Eg høyrer song natur og store 

og friske glade hjarteslag

Ja Herre, alt det som du gjorde

er ungt som det var skapt i dag

Andre kjente sanger fra Ferdaminne er Her ser eg atter slike fjell og dalar.  Innimellom historiene fra bygdene skinner det mye ironi, og Vinje viser en humoristisk side av seg sjøl. Et fint tilbakeblikk i en fin bok. 

Diktsamlinga er fra egen bokhylle, men jeg lånte likeså godt lydboka av Vinjes ferdaminne for å supplere inntrykkene. Her var det en fin blanding av opplesinger, musikk og sang. Alt dette bygd på 150-års jubileumsforestillingen i 2007.