Ingvill Solberg: Sangene og somrene (Dikt)

 

"Livet består av mange avskjeder. Noen er ønskede. Andre er smertefulle. De fleste er midlertidige. Noen få er endelige. Diktene i Sangene og somrene kretser rundt det å bli igjen når noen drar. Enten det er lillesøsteren som blir igjen når storebroren flytter hjemmefra. Eller det er den voksne kvinnen som opplever at noen som står henne nær, blir syk og dør."

Det er ikke noe lett tema forfatteren har tatt fatt på. Å miste noen en er glad i. Allerede første innledende dikt viser tapet av en bror:

Jeg hadde en bror,
hans sanger å synge,
hans stier å gå.


Jeg hadde en bror,
hans drømmer å drømme,
hans elver å følge.


Hans gress å slå,
hans trær å hugge,
hans fløyte å spille.

Minner er der, og Ingvill Solberg beskriver de på mange fine måter.

Jeg finner deg
i rennede vann,
i stummende mørke.

Jeg finner deg
i fallende løv,
i flyvende fugler.

I sørgende sol,
i drømmende malm,
i klingende bjeller.

Jeg må ta med dette også, så vakkert beskrevet:

En høst uten hendelser

kan være den høsten du husker best

senere, fordi du fulgte med på de små

forandringene i løvet, forskyvningene

i lyset. Du kan kjenne hvordan jorda

langsomt flytter seg bort fra sola.


Dette er dikt som berørte meg med sine sarte og fine hentydninger til natur, fugler og dyr, midt i det sorgtunge. En erkjennelse av at alt er forgjengelig, men minner og gode opplevelser må en huske å ta med seg. Gode å lese. 


Gyldendal
2021
62 sider
Lånt på biblioteket