Dette er tredje boka om politietterforsker Charline Lager. Jeg har ikke lest de to første, men det tror jeg ikke påvirker lesinga. Men Charline, kalt Charlie, er en spennende dame, så jeg følger henne gjerne videre.
I denne romanen får hun en vanskelig kidnappingssak på bordet sitt. En ni måneder gammel baby er forsvunnet. Det er få ledertråder, og Charlie sliter mellom sterke følelser fra foreldrene og dimensjonerte omtaler i media. Samtidig sliter Charie med sine vansker i forhold til alkhol og nære relasjoner.
Men det viser seg at flere saker ikke henger ihop, folk holder tett om sannheten i forhold til det forsvunne barnet Beatrice. Det gjelder foreldrene og andre personer som er deres nærmeste. Charlie kjenner frustasjonen vokser ettersom tida går.
Vi leser også en sidehistorie gjennom boka. Det er Sara som forteller denne. Hun bor på Rødminnet, en institusjon for unge med problemer. Hennes beste venninne er Lo Moon. Tidligere har det vært en psykiatrisk avdeling her. Sara og Lo finner brev og fotos etterlatt av noen av de tidligere beboerne og leser disse.
Det er ikke lenger uvanlig å lese om etterforskere med egne problemer og vanskelig barndom, og Charlie er ikke noe unntak. Men jeg falt for henne, da hun er så ekte menneskelig, og kjemper for saken hun har ansvaret for på en overbesvisende måte. Her møter vi også mennesker med privilegier, som viser seg å ikke være så perfekte som de tilsynelatende virker som. En krim uten blodige mord, men med driv og spenning. Her er mye følelser og mange tanker. Jeg kjenner at slike krimromaner er fine å lese, sjøl om jeg også faller for de blodige, røffe. Ja, takk. Begge deler.
Veldig enig i det siste der! Ja takk, begge deler!
SvarSlettDet viktigaste er at historia er godt oppbygd og samanskrudd. Det er bøkene til Lina Bengtsdotter.