Karoline Brændjord: Jeg vil våkne til verden 2020 (Dikt)

Diktsamlingen handler om døden, om å leve etter at en har mistet noen. Savnet, lengselen, om å finne seg til rette i en verden som er både vakker og mørk. Her handler det om savnet etter en mor. (Forfatterens egne opplevelser kanskje, men det spiller ingen rolle.)

Her er en blanding av korte og lengre dikt, Noen har tittel, andre ikke. Jeg velger dette som innledning til det hun skriver, diktet Mor.

MOR

I skogen ropte vi navnet ditt i stykker
Du hadde forlatt oss
og alle oss
som likte å ha navnet ditt i munnen
og kalle til oss et kjærlig menneske


Vi ropte navnet ditt i mellom trærne
gang på gang klang det
alene i luften og brast
For du var død
og heller ikke dyrene tok navnet ditt imot


Vi fant deg på skaren
og så ansiktet ditt
Vi fortsatte å rope
til det begynte å snø
og navnet ditt var aske i munnen

Naturen og dyrene spiller stor rolle i denne samlingen. Kan trær savne ? Almen mister bladene, når et vindkast får bladene til å løsne. En dagligdags hendelse, men savner almen bladet?

Vann er også sentralt. Det knyttes til både glede og sorg.

Vannet er mykt når man berører det forsiktig
og hardt når man treffer det i høy fart.
Det vet døtre som dypper føttene i vannkanten
og har en mor som hopper fra en bro.


Vi leser om barnets kamp for å overvinne savnet. Dette diktet er så sterkt og rørende: 

Hei, her er jeg, mor, så stor jeg er blitt. Du kan være stolt

Du kan snu deg i graven av stolthet. Stå opp fra graven

av stolthet. Kjøp blomster til meg av stolthet. Kjøp en 

veske til meg av stolthet. Stek pizza og vær lykkelig. Ring

venninnene dine og glem en avtale på jobben. Pynt deg

og sett på plater. Sett sammen en bukett med kløver fra

hagen. Du kan gråte av stolthet. Du kan le av stolthet.

Du kan rødme av stolthet.

Og mange av de små, korte diktene er svært uttrykksfulle:

"Moren min druknet seg, skjøt seg, hengte seg, skar over pulsåren og hoppet.
Det skal mer til enn en datter for å utholde kroppen."

"Jeg husker jeg la hendene på moren min. Hun hadde ikke
lenger den samme huden. Jeg flettet de varme fingeren mine inn mellom hennes."

"Jeg så på øynene, jeg hadde fortsatt håp. Hadde hun spart et farvel til meg i blikket?"

Dette er sterkt følsomme dikt. I samlingens siste dikt, "Verden skjenker meg mitt arbeid og min verden" er en slags oppsummering over alt som datteren har kjempet med etter morens brutale død. Men i dette lange diktet kommer håpet fram, trass i sårene.

Det avsluttes slik:

Her er et sår - hvor skal du ellers
så et frø som åpner deg mot alt?

Kolon forlag

2020

78 sider

Lånt på biblioteket