Forlaget sier: En dypt urovekkende og burlesk roman om vennskapets skyggesider Mine venner er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn - eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon. På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent?
Lyseblå og vakker på utsida,Tilsynelatende en koselig bok om vennskap, men studerer en forsida ser en at her ligger det skarpe barberblader. Ikke så koselig likevel?
Det er ikke greit når to hjertevenner plutselig kommer i klammeri. Redselen for hva som skal skje, om de intime hemmelighetene kommer på vidvanke, er der. Hun sitter på infomasjon om venninnen som er svært intim og avslørende, og omvendt.Vennskapet har vært åpent, så her er ingenting hemmelig. Ærlighet har vært mottoet.
Hun har bursdag, og venninnen har kalla sammen en flokk gamle venner. Venner fra barndom, tidligere liv. Venner en egentlig ikke har så mye til felles med. Festen blir ikke vellykket. Ingen tar hensyn, ærligheten og åpenheten som hun har satt pris på blir ubehagelig. Nå går alle over streken. Og når alle skal på do, gjerne to og to sammen, slik de gjorde som småjenter, får mistensksomheten en oppsving. Hva er det de snakker om?
Tanker, følelser, bitterhet, sinne. Bannskap og brutal språkbruk. Isakstuen bruker språket gjennom boka på en fascinerende måte. Her er ingen punktum, her varierer teksten mellom korte, dramatiske sekvenser der vennskapet blir rasert ned til utslettelse, og dialoger der ordbruken er både rå og brutal. Ikke mye legges i mellom når sterke følelser , sjalusi og anger kommer fram.
Isakstuen bruker en avansert måte å skrive på, ulik det meste jeg har lest. Assosiasjoner til den gamle minneboka fra barneskolen dukker også opp. Jeg strevde litt i begynnelsen, men etter hvert ble jeg dratt inn i teksten på en måte som gjorde at jeg måtte lese hele boka, nesten uten pause. Vet ikke om jeg likte det jeg las, Ubehagelig, rått og hudløst, men likevel en burlesk studie i kvinnevennskap, ikke på godt og ondt, men på det fandenivoldske. Det gjør den utrolig fengende, for raseriet og den dønn ærlige munnbruken er ikke så vanlig i det virkelig liv. (Hvis vi ikke er fra Napoli. Assosiasjoner til Elena Ferrantes persongalleri i serien Napolikvartetten.)
2021
270 sider
Lånt på biblioteket
Jeg har nettopp lest en roman med mange fortellerstemmer, og kjenner at det må bli en stund til neste gang. Isakstuen skriver godt da, så denne må komme på leselisten :)
SvarSlettJeg har lest så mye blandet denne måneden, så nå ønsker jeg å kose meg med en kjærlighetsroman fra Italia. Det gjør alltid godt! Tenker på Dinah Jefferies: Grevinnen fra Toscana.
SlettJeg likte ikke denne spesielt godt. Synes den var slitsom og masete.
SvarSlettEnig med deg. Slet med å finne fram i djevelskapen i begynnelsen, men måtte fullføre. Kanskje pga at det manglet punktum?
SvarSlettJa, men den er jo kort, så går fort, men jeg vurderte å avbryte..
SlettSer du nevner den boka fra Toscana til Tine. den har jeg også fått og ser frem til å koselese den snart. Må bar ha ferdig noe annet her først.
Denne har jeg på min ønskeliste. Synes det er spennende at hun skriver om ubehagelige temaer som raseri hos kvinner.
SvarSlettJeg husker Isakstuens Om igjen som nesten ingen likte utenom meg. Så jeg tror jeg skal forsøke meg på denne også til tross for lunkne omtaler,
Nyt søndagen med en ksoleig bok :)