Annie Ernaux: Far - En kvinne (To personlige beretninger)

 Dette er to fortellinger i en bok. Annie Ernaux skrev fortellingen om sin far i 1982/83, etter at faren døde. Hun var da akkurat ferdig med lærerutdanningen, noe hun hadde slitt for å få gjennomført. Mye på grunn av faren, som var en mann av får ord, uutdannet og hardtarbeidende sliter. Han hadde vokst opp under fattge kår, noe han skammet seg over. 

Da moren døde noen år senere, skrev hun fortellingen om henne, i 1986/87. Moren vokste også opp i arbeiderklassen, men var en utadvendt kvinne. Hun arbeider hardt for at Annie skulle få det samme som andre barn, noe hun selv ikke hadde fått. Moren fikk Altzheimer de siste leveåra, og den forvandlingen som Annie opplevde at moren gjennomgikk, fikk henne til å prøve å gjenskape kvinnen hennes mor hadde vært.

Det er to nydelige portrett vi leser. Ikke bare gode og vakre, her er alle personlige karakteristikker av foreldrene med, gode, som dårlige. Og som det oppvakte barnet Annie er, ser hun hvordan foreldrenes kamp for å oppnå aksept og tilhørighet i et lite samfunn krever mye av dem.   

Ernaux har en mesterlig evne til å fortelle, med få ord og stor presishet. Hun skriver om egen skriveprosess mens hun skriver en fortelling. Her er mye samfunnshistorie fra tida etter 1.verdenskrig i Frankrike. Klassekamp og slit i hverdagen, og håpet om at datteren skal oppnå noe bedre. Annie Ernaux blir den første som oppnår høyere utdanning i familien. Men her stilles også spørsmålet om velstand og status betyr større lykke.(?)

En bok jeg koste meg med, med mange tanker tilbake til egne foreldres liv og levned, omlag 20 år senere. Mye er sammenlignbart når det gjelder samfunnsutvikling og mellommenneskelige forhold. En bok jeg skulle ønske mange fikk lese. 

Gyldendal
2021
138 sider
Oversatt av Sissel Lie (Far)
Henninge Margrethe Solberg (En kvinne)
Lånt på biblioteket