Hege Duckert: Norsk kvinnehistorie på 200 sider (Sakprosa, historie)

Fra forlaget: " Kvinners liv har endret seg i en revolusjonerende fart de siste 150 årene. I Norsk kvinnehistorie på 200 sider trekker journalist og forfatter Hege Duckert fram både kjente og ukjente kvinner som har utgjort en forskjell. Mange av dem har verken fått statuer eller andre minnesmerker, men avtrykkene er historiske. Duckert setter kvinnene i sentrum og beskriver norsk kvinnehistorie slik den aldri har vært fortalt før."

Hege Duckert har tatt for seg begivenheter, skikkelser og debatter fra de siste 150 årene av vår historie,  Hun har valgt denne perioden fordi den samvarer med utviklingen av demokratiet fram til i dag.  Noen hun trekker fram er kjente fra historien, andre er gått i glemmeboken. En av de hun trekker fram er Aasta Hansteen, som var den førtse kvinne som sto opp og holdt foredrag. Dette var på 1870-tallet.
«Kvinners tilværelse er uttrykt ved 'ikke'», skrev hun. «Du må ikke tale, ikke skrive, ikke arbeide, ikke spasere, ikke drikke, ikke være en person.» Men hun ble møtt med hån og skjellsord, ofte gikk det på utseendet hennes; kortvokst sint og stygg. Da Camilla Collett ga henne råd om å først og fremst være kvinne, svarte hun at furier er også kvinner. 

Tjenestejenter hadde kost og losji, men tjente minimalt. Jentene i industrien fikk litt mer lønn, men arbeidet var ofte farlig. Noen ble bordellpiker og såkalla åttedagerspiker, med fare for smittsomme sykdommer og annen elendighet.

Stemmerett for kvinner og bilen kom omlag samtidig. Nå fikk også landsbygda sin første kvinnelige lege, Gudrun Kolderup. Katti Anker Møller var en sterk kvinne som talte for prevensjon for kvinner og legalisert abort, noe som var forbudt. Dette var i 1913. Sigrid Undset var sterk motstander av Katti Anker Møllers budskap. 

Utviklinga for kvinners rettigheter i arbeidslivet gikk fram og tilbake. I 1927 gikk LO inn for at gifte kvinner ikke skulle ansettelse. Hensynet til mannlige forsørgere ble prioritert.

Kvinners kropp var ikke egnet for idrett, så da Songa Henie var ivrig i mange slags idretter, ble hun kalt "guttungen". Vi leser om 68-erne som vil ha frigjøring innenfor kultur, politikk og i hjemmet, og tida fram mot likestillingsloven som ble vedtatt i 1978.

Det er umulig å lage en kort omtale av en så innholdsrik bok, så her er bare korte smakebiter. Jeg vil anbefale både kvinner og menn å lese bok!

Det har vært små skritt framover, noen ganger skritt tilbake, men historien viser at kvinnene har vært med på å skape det likeverdet vi har i Norge i dag. Men som Duckert sier, kan vi ikke legge bort Aasta Hanseens ikke-liste enda, da vi nylig har opplevd me-too og reservasjonsrett i abortsaken.

Her har forfatteren laget en liste over milepæler i norsk kvinnehistorie:

• 1854: Camilla Collett utgir første del av Amtmandens døtre anonymt
• 1863: Ugifte kvinner over 25 år blir myndige
• 1879: Henrik Ibsen utgir skuespillet Et dukkehjem
• 1889: Jenter får for første gang være med i barnetoget på Karl Johan 17. mai
• 1897: Underdanighetskravet tas ut av vielsesritualet
• 1913: Allmenn stemmerett for norske borgere, uavhengig av kjønn
• 1967: P-pillen kommer for salg i Norge
• 1972: Kvinneaktivister stiller ulovlig til start i Holmenkollstafetten
• 1978: Loven om selvbestemt abort og likestillingsloven blir vedtatt
• 1981: Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister
• 1993: Rosemarie Köhn blir Nordens første kvinnelige biskop

Boka har mange illustrasjoner som er med på å gjøre den til en flott og inspirerende historiebok.

Kagge forlag
2021
203 sider
Leseeksemplar fra Kagge forlag