Lucinda Riley: Den savnede søsteren (Serien om De syv søtre)

I seks bøker har vi fulgt livshistoriene til seks adopteret søstre, alle vokst opp på et slott, Atlantis i Geneve. Han som adopterte alle er en eksentrisk forretningsmann, som de kaller Pa Salt. Det starter med faren dødsfall, og han etterlater seg en armillarsfære med koordinater som peker på hvor hver adoptivdatter er født. Ved å lese disse, finner alle fram til sitt opphav, på ulike steder i verden. Det hele har vært et eventur. Nå skal det være et minnesamvær over Pa Salt, der alle skal samles. Men det skal være en søster til, for alt henger sammen med mytologien om de syv søstre, fra Pleiadene, og alle har navn etter disse. Nå er det den siste søsteren som skal finnes.


Vi er på New Zealand, der vi møter Merry. Hun er opprinnelig fra Irland, der hun vokste opp med syv søsken. Men dramatiske hendelser i forbindelse med strie familiefeider og ulike politiske ståsted, gjør at hun flykter til den andre siden av jordkloden. Der har hun stiftet familie, men er nylig blitt enke. Hun har en sønn og en datter. Datteren Mary Kate er adoptert. Kan hun være den savnede søsteren?

Historien til Merry fører oss tilbake til West Cork i Irland på 20-tallet. IRA kjemper om et fritt Irland, og det er vanskelige tider for folk. Vi følger Nuala, en ung kvinne, som må livberge seg ved å ta jobb hos rike protestantiske briter, mens hun samtidig spionerer for irene. En spennede historie som jeg syns hever boka. For letingen etter den syvende søsteren blir svært kjedelig innimellom. Vi får innblikk i hvordan de seks søstrene lever i dag, noe som passer inn, men det er blitt for mange detaljer og langtekkelige innslag. Det er synd, for boka kunne vært mye kortere, og likevel hadde vi fått med oss oppklaringen om hvem den siste søsteren er. Og særlig er det trist nå vi vet at Lucinda Riley hadde planlagt å avslutte hele seriren med en siste bok, der vi alle som har fulgt med har vært spente på om Pa Salt virkelig er død, og hvofor han har laget så mye styr rundt døtrenes leting etter sine biologiske foreldre. Hun døde dessverre før hun fikk fullført den siste boka.

Men trass i min mening om bokas lengde, er Lucinda Riley som vanlig godt forberedt. Researchen er alltid bra, og vi føler at vi kjenner menneskene hun skriver om. Likedan har hun en flott evne til å dra oss med inn i dagligliv og familieaktiviteter, hos både de som er fattige og blant aristokratene. Og spenningen ligger der hele tiden, så jeg bestemte meg for å sette av et døgn til boka, så jeg kunne drømme meg litt bort i Rileys eventyrverden,

Kanskje hun var kommet så langt med neste bok at vi får avslutningen i en miniutgave?

Cappelen Damm
2021
760 sider
Oversatt av Benedicta Windt-Val
Lånt på biblioteket