Zora Neale Hurston ga ut romanen om en kvinnes selvbevisste utvikling gjennom tre ekteskap i 1937. Hun døde i 1960, begravet i en ukjent grav, og få husket henne. Først da forfatteren Alice Walker skrev Purpurfargen i 1973, kom romanen og navnet hennes fram igjen. Hun trakk Hurston fram igjen fra glemselen, og senere er boka blitt obligatorisk i den videregående skolen i USA.
Den vakre hovedpersonen Janie vokser opp hos sin bestemor, som er etterkommer etter slaver i sørstatene. Bestemoren arbeider hos en hvit familie, og lille Janie leker med de hvite barna, og aner ikke at hun er noe annet enn dem. Ikke før hun ser et foto av alle samla. "Å, næmen. Jeg er farga!"
Hun har drømmer om et lykkelig liv, men havner i et fornuftsekteskap som bestemoren arrangerer. Hun blir dårlig behandlet, og stikker av med en kar som lover henne bedre tider. Ekteskapet fører til gode materielle levevilkår, men det er mye slit og lite kjærlighet.
"Årene ribbet Janies ansikt for all motstand. Innimellom trodde hun den hadde sjelen hennes."
Da mannen endelig dør, står frierne i flokk. Janie møter så Tea Cake, en munter mann med stor utstråling, og blir forelsket i denne eventyreren. Her er mye humor og glede. De får et godt og likeverdig samliv, til naturkreftene forandrer alt.
Det begynner med at Janie vender tilbake til hjembyen, etter lang tids fravær. Hun forteller sin historie til venninnen Phoeby.
"Slik var det Phoeby, akkerat slik som jeg har fortalt det. Og dermed er jeg hjemme igjen, og jeg er glad for å væra her. Jeg har vært til himmelranden og tebake og nå kan jeg sitta her i huset mitt og bruke tida på å sammenligne. Huset ærrke så tomt som alt det som var før Te Cake kom. Det er fullt av tanker, spesielt soverommet. Jeg veit at alle dem pratmakera der ute spikkelere fælt på hva jeg har fortalt deg at dem tyner tarma sine til gitarstrenger av bare nysgjerrighet. Bare fortell dem alt samma, Phoeby, det er helt greit".
En helt utrolig bok, full av sorg og glede, formidlet på en ekte og varm måte. Språket er spesielt. Forfatteren vrir på ortografi, grammatikk og syntaks og finner nye stavemåter. Her er varianter av afro-amerikansk-engelsk. Ikke lett å oversette, men Aase Gjerdrum har valgt et folkelig, ukonvensjonelt språk, uten at det er tilnærmet en spesiell dialekt. Dette fungerer godt, syns jeg.
Boka er en av tre bøker som gis ut i 2021 som et ledd i Oversette mesterverk, og jeg anbefaler så absolutt å lese denne.
2021
224 sider
Oversatt av Aase Gjerdrum
Lånt på biblioteket
Hvordan finner du frem til alle disse interessante bøkene? Igjen fikk jeg lyst å lese, det du anbefaler. Kan ikke bestille på biblioteket, så nå finner jeg frem min nye kladdebok og lager en ønskeliste :)
SvarSlett