Viola Ardone: Gutten fra Napoli (Roman)

 

Napoli 1946. Sju år gamle Amerigo strever seg gjennom dagene sammen med moren sin i et av Napolis fattigste kvarterer. Men så får moren tilbud om å sende ham til det mer velstående Nord-Italia, og Amerigo blir satt på et tog til Bologna for å tilbringe vinteren der. Der blir han kjent med en familie som skal forandre livet hans for alltid, og et hjem fylt av varme, latter og musikk.

Amerigo går alltid i brukte sko som allerede er gamle når han overtar dem. Han har alltid vonde føtter. Han kjenner ikke faren, som stakk til Amerika for å bl rik. Han og kameratene gjør alt for å tjene litt penger, så de får mat i familien. Skolegang er det lite av. Det er lite kommunikasjon mellom foreldre og barn, så  da flere barn skal sendes nord i Italia, der forholdene er bedre, skjønner ikke barna hvorfor de skal sendes bort. Det går rykter om at de skal sendes til Russland, Sibir, for å fryse ihjel. Noen har hørt at de kapper hendene til barna, og spiser barn til frokost.

I nord er kommunismen sterk, og folket der har bedre tilgang på mat. Barna skal være der en periode for å komme seg etter en lang og hard krig, der fattigdommen og nøden i de store byene er alvorlig.

 
Vi følger Amerigo gjennom nye opplevelser, der han både får gå på skole og utvikle sine musikalske evner. Men livet er ikka bare enkelt for Amerigo. Da moren dør førti år senere, vender Amerigo tilbake til Napoli for å begrave moren. Møtet med Napoli og familie blir både krevende og vanskelig, men han får svar på mye som han har båret inne i seg fra han var liten gutt. 

 Det er både tristhet og melankoli i denne historien, men også mye varme og humor. Må innrømme at tårene satt løst titt og ofte. Atter en gang en italiensk roman som setter seg godt i minnet. Det er rart med disse historiene fra Napoli, en by som fortsatt har dårlig rykte, men som også oser av sjarm. De gjør noe med meg.  

Gyldendal

2021

268 sider

Oversatt av Kristin Gjerpe

Lånt på biblioteket