mandag 15. november 2021

Ingvild Rishøi: Stargate, en julefortelling


Det er vinter, jula nærmer seg. De to søstrene Ronja og Melissa bor sammen med far på Tøyen. Han er som oftest på puben Stargate, og kommer nærmest bevisstløs hjem. Han tar strøjobber når han er edru, og nå har han nettopp droppet ut fra jobben som juletreselger. De to jentene på 10 og 17 tar over, sjøl om de vet at Ronja er for ung til å arbeide. "Regler er til for å brytes", sier vaktmesteren, en av de som ser Ronja. 

Vi følger de to jentene i dagene før jul, i arbeidet med salg av juletrær og kranser, men også på skolen, der det er Luciafest, og hjemme. Faren er glad i jentene, og de i ham, når rusen ikke tar ham. De prøver å opprettholde minner om de gode dagene, og Ronja lager drømmer om hytte i skogen og et godt liv. Når kvelden kommer, kommer tankene:

" Jeg kan ikke ikke håpe. Det er sånn hjernen min er. Da håper jeg at noen knuser hele Stargate, og stenger alle ølkranene i verden, men det skjer aldri, det renner alltid ut øl et eller annet sted, og jeg ble svart i hodet. Jeg hadde ingenting å si. Det bare fortsetter og fortsetter. Jeg bare tenker og tenker og tenker, og så kommer natta, for den kommer alltid. Det var natta til første desember. Jeg lå stille på armen til søstra mi."

En utrolig gripende fortelling om hvordan barn tar over ansvar for både seg sjøl og den voksne. Melissa godtar at lillesøsteren må trå til for å tjene penger. Juletreselgeren er glad for ekstra inntekter, men deler overskuddet med jentene. Til eieren av trærne dukker opp og truer med politi og barnevern. Melissa er livredd for oppmerksomhet som kan føre til besøk av barnevernet. Men det finnes noen som ser de to søstrene. Ronja søker hjelp fra den aldrende naboen når Luciadrakta skal strykes. Skolen vaktmester, "Balkans mest melankolske mann", gir gode råd. 

Romanen er sammenlignet med Brødrene Løvehjerte, A Christmas Carol og Piken med svolvelstikkene. Det er en aktuell og viktig roman tilpasset vår tid, der barnefattigdom også finnes i vårt land. Jeg kan bare si at dette var en liten fortelling som ikke vil bli glemt med det første. Rørende sterkt om søskenkjærlighet, håp og drømmer.  Anbefales til alle i førjulstida!



Gyldendal
2021
134 sider
Lånt av min datter

3 kommentarer:

  1. Jeg har notert meg denne, siden jeg har lest Rishøi før, og likte det jeg leste. Nå fikk jeg virkelig lyst å lese denne nå før jul :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, novellene hennes er så bra.Og denne må du lese! Tror du kommer til å like den.

      Slett
  2. Har lånt denne på Bookbites, må bare rekke å lese den før den må leveres..

    SvarSlett