Vanessa Springora. Samtykket (Personlig beretning)

"Vanessa Springoras memoarbok «Samtykket» rystet Frankrike. En av landets berømte forfattere, i boka kalt G., utleveres som overgriper. Springora, som er forlagssjef, skriver om forholdet hun hadde til G. da hun var fjorten. Han var førtini. Den seksuelle lavalderen femten.
I prologen forklarer Springora hvorfor hun skriver om G. nå: «I årevis har jeg gått i ring i buret mitt, med drømmer fylt av drap og hevntanker, helt til den dagen løsningen endelig dukker opp rett foran øynene på meg, som det mest innlysende av verden: Fang jegeren i hans egen felle, steng ham inne i ei bok. Boka førte til at forfatteren (Gabriel Matzneff, 83) rømte landet og etterforskes. Også opinionen fikk en støkk. For boka er ikke bare et angrep på en mann som har barn som nytelsesobjekt, men på det franske samfunnet. Så seint som i 1977 tok intellektuelle som Sartre, de Beauvoir, Barthes, til orde for å avkriminalisere seksuelle forhold til mindreårige, altså de under femten. Ti år seinere er det ingen som lager baluba om fjortenåringens forhold til G."

Vanessa Springora savnet en far, og da den kjente forfatteren Gabriel Matzneff, viser interesse for henne, blir moren smigret og tillater at datteren går inn i et "forhold" til mannen. Hun er da tretten år. Han overøser henne med brev og kjærlige ord, og den unge jenta faller for ham. Men hun slites mellom angst for det som skjer og den store forelskelsen. Gabriel Matzneff skriver bøker om sine mange forhold til urørte gutter og jenter, og dette blir godtatt. Han får priser for sitt forfatterskap. I disse bøkene ligger brev fra de unge jentene, detaljer som forblir på pairet. Dette fører til at de aldri blir ferdige med overgrepet. Springora beskriver det som å bli tilintetgjort og ribbet for integritet. Hun stiller spørsmål om hva som kan tillate en mann å skrive om sitt seksuelle liv med mindreårige, og bli beundret for det. Er kunstneren et høyerestående vesen som vi gir en slags allmakt, en aristokrat med eksepsjonelle privilegier, spør hun . Det er dette som fører til at hun, etter flere år med psykiske problemer og angst, utsvevelser og søken etter mening med tilværelsen, endelig setter seg ned og skriver denne boka.
Når hun endelig klarer å frigjøre seg fra tida med misbruk, klarer hun å latterliggjøre den forfengelige mannen som må bruke avsatt tid for opprettholde mannligheten og potensen.

Boka beskriver aldri overgrepene, men med bitende klarhet viser hun leseren det grufulle i det som hendte. Det er blitt et tøft og et hardt tilbakeblikk på det som skjedde med henne som pur ung. En sterk skildring av ettervirkningen av seksuelt og litterært misbruk. Og samtidig et klart og høyt varselrop: "En voksen må aldri tro at det er snakk om et reelt samtykke når barn aksepterer tilnærmelser. Det handler om usikkerhet, avhengighet og savn. Aldri kjærlighet."

Oktober
2021
176 sider
Oversatt av Agnete Øye
Lånt på bibloteket