Eskil Skjeldal: Fars hage, mors hus 2021 Roman

"Fars hage, mors hus er en kraftfull og spørrende roman der nye historier oppstår og fremtiden ligger åpen. Da Mikael Emanuelsen går oppover kirkegulvet i sin fars begravelse, har han ikke sett foreldrene på sytten år. Utenfor kirken, etter jordpåkastelsen, står han ansikt til ansikt med moren. Hun sier at hun reiser til Spania og at nøkkelen til barndomshjemmet ligger på samme sted som før. Denne sommeren er Mikael som i en døs. Han klarer ikke å arbeide eller delta i familielivet med kona Ragnhild og de tre barna. En barndom han for lengst har lagt bak seg, kommer tilbake til ham: Faren som dyrket fram en eventyrlig hage der det ikke var lov å leke. Moren som holdt huset urokkelig i orden. Men var det slik? Er barndomsminnene til å stole på?"

Dette er en interessant roman om en mann som aldri har funnet seg til rette. Han vokser opp i et stille hjem med mange regler. Faren tilbringer livet i hagen, moren styrer huset. Han føler seg ensom. Etter hvert prøver han seg på rusmidler, og havner på psykiatrisk institusjon. Han bli student, men klarer ikke å forholde seg til de andre studentene og flytter for seg selv. Livet hans er preget av angst og lite selvtillit. En dag besøker han foreldrene og forteller dem at dette er siste gang de ser ham. Fra nå av er de ikke familien hans. Han møter Ragnhild, og de gifter seg og får tre barn. Ragnhild ønsker fra første dag å vite noe om familien hans, men han er taus om barndommen. Han er ingen enkel mann å leve sammen med, da han tilbringe lange perioder i senga uten å tenke på jobb eller familie, utslitt av egne konstruerte tanker om seg selv og omgivelsene. Han klarer ikke å ta avgjørelser, er unnvikende for det meste. Hvorfor gjør det slik, når jeg egentlig vil gjøre det sånn? Han mister taket på seg selv, får raserianfall og knuser inventar. Om barna ser han, betyr ikke noe. Men angeren kommer etterpå.

" Depresjon er raseri vendt innover. Psykose er kneblet raseri. Selvskading er kamuflert raseri. Ødelegging av en dør er konkret raseri. Det må være slik", tenker Mikael.

En dag får han brev fra moren, som forteller at hun bosetter seg i Spania, og han får barndomshjemmet. Han oppsøker huset, og under vandringen fra rom til rom kommer minner fram, minner han ikke visste han hadde.

Dette er en trist og tung roman om en mann som ikke finner balanse i livet. Det er utrolig at Ragnhild holder ut med han. Han fremstår egoistisk, full av løgner og lite sympatisk. (Jeg vet at dette kan være typske trekk for deprimerte mennesker, og får litt vond samvitiighet for mine følelser for ham.)

Hva som har ført til hans depresjon og manglende selvfølelse er usikkert. Jeg tør ikke gå inn i en analyse av dette, men tenker at Mikael allerede som liten har slitt med psyken, med eller uten foreldrens påvirkning. Arv og miljø. Uansett en roman som gir mye ettertanke. 



Cappelen Damm
2021
301 sider
Lånt på biblioteket