tirsdag 31. mai 2022

Jørgen Brekke: Formørkelsen og dens lys (Krim)


Fra forlaget: "Et nervepirrende mysterium fra en forblåst øy på Helgelandskysten - I mars 2020 mottar true crime-forfatter Helene Paus et brev. Avsenderen er Louise Røed, en kreftsyk kvinne i Brønnøysund. Hun forteller om et overfall hun ble utsatt for tidlig på 90-tallet og retter beskyldninger mot den legendariske og myteomspunne Hollywood-regissøren Paal Ylvingen. Ylvingen har de siste tjue årene isolert seg fra omverdenen på den forblåste øya Ytre Dunet på Helgelandskysten, der han fordriver tiden med å løpe og male bilder."

Det starter med en forsvinningssak på Røros, og at en hytte blir brent ned ved Femunden, høsten 1999. Journalist i Aftenposten, Espen Aas, skriver om forbrytelser fra virkeligheten, og har nettopp satt igang etterforskning i denne sak. Han og true crime-forfatter Helene Paus møtes i en paneldebatt på en krimfestival og kommer i snakk om Paal Ynglingen, da de begge liker filmene han godt.  Da Helene har bestemt seg for  følge opp overfallssaka som Louise Røed har tatt kontakt om, fører dette henne nordover til stedet der Ynglingen nå har "gjemt" seg for offentligheten, på det forblåste stedet Ytre Dunet. Og Espen Aas følger etter. Her blir det et tøft møte med naturen på Helgelandskysten, da stormen raser og folket etter hvert får følelsen av pandemien.

 Handlingen veksler melom nåtid, 2020, der koronapandemien påvirker folket, og til fortida, der den unge jenta forsvant på Røros. Romanen er spennende jakt på sannheten om hva som skjedde langt tibake i tid, og sannheten om den legendariske nordmannen som ble verdenskjent for sine dramatiske filmer. Her kommer det fram mørke hemmeligheter og ondskap som fører til galskap, eller omvendt. 

Personene er interessante, både de med gode og dårlige hensikter. Ylvingen er en kreativ og intelligent mann, som frivillig er blitt anonym, men bruker tida på å male bilder. Bilder av formørkelse og lys. Espen Aas og kona Eline venter baby, Helene har sin italienske kjæreste i Siena. Familielivet er ikke sentralt i boka, men ligger likevel som en liten påminnelse om at de også har annet å tenke på midt oppe i etterforskningen av true crime. En spennende og velskrevet krim.

Jørgen Brekke har atter en gang levert, og jeg anbefaler gjerne videre bøkene hans!



Gyldendal
2022
290 sider
Lånt på biblioteket

2 kommentarer: