"25 år gammel og bare noen måneder etter at sønnen Magnus ble født i 1952, ga Marie Takvam ut sin første diktsamling. Hun flyttet fra en liten bygd på Sunnmøre til storbyen rett etter krigen, etablerte seg raskt som en sentral nynorsk dikterstemme og ble en del av kunstnermiljøet i hovedstaden. Magnus vokste opp med en mor full av liv og latter, men som tok livets alle spørsmål på det største alvor. Gradvis kom mer mollstemte toner inn, familien gikk i oppløsning på slutten av 1960-tallet, og Magnus ble boende alene med Marie. Kaotiske år fulgte, der høyt forbruk av alkohol til slutt førte til sammenbrudd. Hun skrev for å kunne leve er en personlig og bevegende historie om en sønn som går opp sin mors spor, der hver side er fylt av kjærlighet til henne. Hvor kom uroen hennes fra? Hvordan kunne hun skape de vakreste dikt selv etter sammenbruddet? Dette er et fascinerende kunstnerportrett av en av våre største diktere, en fortelling om å forlate bygda for et sekulært, moderne byliv, og en fortelling om et sterkt bånd mellom mor og sønn"
Dette er en svært ærlig og utleverende bok, en historie om en mor og en sønn, det tette forholdet mellom dem på godt og ondt. Det er også et vakkert kunstnerportrett, der en blir godt kjent med den unge jenta fra Sunnmøre, som bare MÅ skrive. Etter at hun døde var det behov for en biografi om henne, og sønnen Magnus bestemte seg for å skrive denne, da han uansett ville bli nært involvert i fortellingen om Marie. Drivkraften hans for å skrive var å komme nærmere svarene han aldri fikk mens moren levde, og få mer kjennskap til hvorfor hun ble dikter, da hun hadde sagt at hun ikke kunne leve uten å skrive, og at livet var kilden til å skrive.
En nydelig, varm bok om en mor, der alle følelser kommer fram. Stor kjærlighet, men også svik.
«Min mor var et menneske blottet for onde hensikter, så jeg frikjenner henne på samme tid som jeg fordømmer henne», sier forfatteren.
Legger til et av de vakre diktene som finnes i boka, som Marie Takvam skrev etter atomprøvesprengninger i Stillehavet.
Våren trass i alt
Drep de oss menneskje og våre born
med formlar og med uran,
så vil eg be for den blyge stjerne
ho er utan skuld!
Anemona nemorosa:
Kvitveis...
Forpestar de paradis for våre sjeler
Med drivande bombestøv,
så bed eg for himmelens trubadur,
han er utan skuld!
Turdus merula:
Svarttrasten...
Kagge forlag
2021
217 sider
Lånt på biblioteket
Jeg synes også dette var en god bok. Godt gjort å greie å være så balansert som Magnus i skrivinga.
SvarSlett